Avisene om drukningsulukka i 1934

Vidar Sørbotten er oppteken av historie og van med å leite i arkiv. Han har skrive av det lokalavisa Firda Folkeblad og ein del andre aviser skreiv om drukningsulukka 6. februar 1934, der farmora hans, Marie, og to andre drukna. Han har også funne ei skildring av gravferdsdagen 14. februar, då presten gjekk frå hus til hus og heldt minnetalar. Fyrst for Harald på Neset, så for Marie i Runnane og til slutt for Aletta i Posten, før alle samlast på gravstaden. Vidar Sørbotten skriv:     

BREMANGERULYKKA 1934 – UTFYLLENDE HISTORIKK   

I forbindelse med leiting etter fakta om ulykka og pengeinnsamlinga fikk jeg digital tilgang til Firda Folkeblad. De har utfyllende artikler om hendingene som kompletterer det som til nå er lagt ut på nettsida ‘Botnane.no’.

Jeg har i tillegg, via biblioteket, fått tilgang til Nasjonalbibliotekets aviser. Da fant jeg mye stoff, og noe av det har vært nyttig for utfylling av hendingsforløpet. Men mye er unøyaktigheter. Det er vestlandsavisene som har vært mest interessante å lese, men det er også ok å vite at ulykka ble skreve om i aviser over hele landet, samt Oslo-avisene Arbeiderbladet, Dagbladet, Nasjonen og Morgenbladet enten den 6. eller den 7. februar. Det meste basert på en pressemelding fra NTB fra Stord. Både feil og unøyaktigheter kom ut.

Mest og best omtale fant jeg i Firda Folkeblad, Gula Tidende, Nordfjord Folkeblad, Bergens Tidende, Bergens Aftenblad og Morgenavisen (Bergen).

Ved å studere avisene trer hendingsforløpet relativt klart fram, men alle brikker er ikke på plass. Det er noe vi må leve med.  At været har hatt en betydning er det liten tvil om. Alle skriver om et fryktelig dårlig vær, fra kastevinder til sterk storm.

Det har imidlertid blitt reist tvil om hvilken båt som kullseilte og hvem som førte den. For meg har det vært klart at det var bestefar, Bernt, sin båt. Den hang i sjøhuset da jeg var liten, og min far sa den var skadet etter kullseglinga der farmor drukna, og bestefar har sagt at den aldri skal brukes mer. Tvil har oppstått fordi andre folk har andre oppfatninger. Dessverre hadde jeg ikke modenhet nok til å spørre min far nærmere ut om ulykka. Men tante Ranveig sa at han var der og berga mor si og andre også.

Her følger noen avskrifter av enkelte aviser.

Firda Folkeblad 6.2.1934, avskrift:

Baat med 6 menneskje kollsiglde ved Botnane i dag. 3 av desse hev dei no fenge liv att i.

Ein seksæring med folk fraa Botnane skulde i dag til Husefest i gravferd. Komen eit stykke på veg kollsiglde baaten og alle dei 6 umbordværande kom i sjøen. Folk fraa Husefest som vart vár ulukka drog ut og fekk folk opp or sjøen. Det var daa ikkje liv i nokon, og doktor Kaastad i Kalvaag vart varsla. Doktoren og ei sjukesyster tok straks til med opplivingsarbeidet.

Daa bladet vaart gjekk i pressa var det lukkast aa faa liv i 3 av dei, men dei andre er det liti von um. Dei som kom seg att var: Bernt Sørbotten, Anders Sørbotten og Anna Nøttingnes. Dei tre andre er Harald Sørbotten, Marie Sørbotten (kona til Bernt) og Aletta Sørbotten (kona til Magnus).

Avskrift Firda Folkeblad 9.2.1934:

Drukningsulukka ved Botnane krov 3 menneskjeliv.

Den syrgjelege drukningsulukka ved Botnane i Bremanger som me melde um i fyrrige nr. hev skaka folk upp i vide krinsar. Det var Harald Sørbotten, Marie Sørbotten og Alette Sørbotten som drukna.

El SYRGJELEG GRAVFERD.

Det var 6 personar som tok ut fraa Botnane tysdag um fyremiddagen kl. 10. Dei siglde i ein færingsbaat. Daa dei var komne til ei liti bukt som heiter Opnarhellaren skulde dei gaa inn til land for aa taka med Magnus Sørbotten som stod der. Dei siglde undan vinden og med same dei skulde snu fekk dei slagside og baaten skar seg full. Alle 6 kom i sjøen. Dei var herre umlag 10 m. fraa land. Orsaka var ikkje stormen, men det at dei ikkje fekk storseglskjøte laust tidsnok.

1/2 TIME FØR HJELPI KOM.

Bjarne Sørbotten som nett hadde jaga geitene til fjells vart merksam paa hendingi, og han sprang straks til Botnane etter hjelp. Han fekk med seg Ulrik Sørbotten, Hans Øvrebotten og Magnus Øvrebotten, og dei rodde paa harde livet til ulukkestaden. Dei kom der umlag ein halv time etter at baaten kollsiglde.

Bergingsarbeidet var vanskeleg. Det var sterkt dragsug, men likevel fekk dei alle, Harald Sørbotten fraarekna, paa land nokolunde straks. Dei vart rodde attende til Botnane. Ulrik Sørbotten fekk tog på seg, sprang i sjøen og fekk Harald paa land. Han var daa heilt livlaus. Bergingsmennene gjorde utifraa godt arbeid.

INGEN KUNDE SYMJA.

Ingen av dei som var i baaten kunde symja. Det er vel grunnen til at dei ikkje kom seg paa land.

Det vart sendt baat til Kalvaag etter doktor og sjukesyster. Etter at dei hadde arbeidt med uppliving kring ein time livna Bernt Sørbotten, Anders Grotle Sørbotten og Anna Nyttingnes til att.  Den siste er endaa daarleg  og er fælt tilskraama. Den eine av dei andre ligg til sengs.

Dei tre andre fekk dei ikkje liv i.

17 BORN SIT ATT.

Alette Sørbotten var 44 aar gamal. Ho var gift med Magnus Sørbotten som er 42 aar. Dei hadde 10 born, av dei er 7 ukonfirmerte og det yngste er berre 10 maanader. Det var forferdeleg for Magnus Sørbotten aa staa paa land og sjå kona drukna, utan aa kunna hjelpa.

Marie Sørbotten var 50 aar og kona til Bernt som vart berga. Ho var postopnar i Botnane. Dei hadde 7 born. 4 av dei er konfirmert.

Harald Sørbotten var 41 aar gamal og ugift.

DAARLEGI ØKONOMISKE KAAR.

Det gjeld for alle at dei sat daarleg i det i pengevegen. Dei hev gardsdrift og fiske som leveveg.  I aar slo fiske heilt feil. — og det ser ikkje greidt ut for deim som sit att.

Gravferdi paa Husefest vart haldi tysdag.

ONSDAG VERT GRAVFERDI.

Alle dei tre som drukna vert gravlagde onsdag. Det vert ei sjeldsynt syrgjehøgtid- Det er heppe nok ikkje ofte det hender at ein lyt fylgja tre fraa ein gard til siste kvilestaden same dagen.

Me tala med mannen til Anna Nyttingnes i telefonen i dag. Han segjer at ho bev verk for brystet og ét svært lite. Men i dag var temperaturen laagare, og dei trur bo vert bra att snart.

Begravelse slik den er omtalt i Firda Folkeblad 16.2.1934. Avskrift:

Fraa gravferdi i Botnane

(Bilde i avisen)

Del var mykje folk samla i onsdag daa dei tre drukna skulde førast til siste kvilestaden. Skyldfolk og vener til dei avlidne var komne langveges fraa.

Syrgjehøgtida tok til i 11-tida i bustaden aat Harald Sørbotten. Sokneprest Gjeitanger heldt ei stutt, men gripande tale bygt paa ordi fraa Joh. 11, 20—26. Deretter gjekk bygdefolket til heimen hans Bernt, der kona, Maria var død. Presten tala der yver salme 139, 1—12. I heimen til Aletta Sørbotten vart det tala yver orda hans Job. ‘Herren gav, Herren tok. Herrens namn vere lova’. I alle heimane bar soknepresten fram samhugshelsing fraa Den indre sjømannsmisjon, Bergen og biskop Andreas Fleischer.

Paa gravstaden tala atter presten. Dei tre kvite blomepryda kistone vart so senka i jordi, det lydde 9 slag fraa den vesle grav-klokka og det graae gruset løynde kistone for godt. — So fór den store syrgjelyden attende.

Morgenavisen 9.2.1934

Innsamling til de hårdt rammede Sørbotten-folk

Fra Florø meldes til Morgenavisen ytterligere om den sørgelige ulykke i Bremanger: Der blev utført et glimrende redningsarbeide ved Botnane. Stranden hvor ulykken fant sted er stenet og langgrunn, og det hele gikk jo for seg på 5 minutters tid. Sjøen var oprørt, og man hadde de største vanskeligheter med å komme ut med båt i stormkastene. En gutt kasta seg ut i sjøen og svømte ut til de forulykkede. Han fikk tak i sin mor og fikk henne i land. De tre ungguttene Erling Nyttingnes, Bjarne Sørbotten og Ulrik Sørbotten utførte et opofrende og mandig redningsarbeide og omtales med den største anerkjennelse for den måte hvorpå de optrådte under bergingen av folkene fra den kantrede færingen.

Fjordenes Tidende 8.2.1934

En båt kantret hvorved to kvinner og en mann druknet

Vår korrespondent i Kalvåg melder.

Ved Botnane i Bremanger hendte tirsdag en sørgelig ulykke som krevet tre menneskeliv, Harald, Alette og Marie Sørbotten. En færing med seks mennesker om bord, tre menn og tre kvinner, skulde til Husefest i begravelse. Den syvende i følget var ikke ferdig til å følge med i båten. Han tok derfor veien fatt for å gå til Husefest.

Kommet omtrent midtveis mellom Botnane og Husefest blev de i robåten oppmerksom på ham og vinket at han skulde stanse så skulde de komme til land og ta han opp. Et stykke fra land ble båten liggende i dødvann og hadde herunder tatt grunn. Han som satt ved roret blev ikke oppmerksom på dette før det kom en kastevind som fylte seilet og veltet båten. Han som var vidne til ulykken fra land kunne intet gjøre. Veien hjem var for lang, og her gjaldt minuttene; men en gutt som var ute og så efter nogen sauer ovenfor bøgarden løp øyeblikkelig hjem og fikk med seg noen andre gutter i en båt og rodde ut til ulykkesstedet.

De to koner, Marie og Alette Sørbotten, lå da med hodet under vann og fløt på klærne som var fylt med luft. To av mennene, Anders og hans sønn Bernt hadde fått snudd båten og var kommet sig opp i den. Den tredje, Harald, lå og fløt på to årer, men sank idet hjelpen kom. Anna Sørbotten blev drevet mot land, og en av hennes gutter vasset ut så langt han kunde og fikk henne berget i land. De to som var kommet seg op i båten var enda ved bevissthet.

Doktoren kom til ulykkesstedet så snart som råd var og tok dem under behandling, men Alette og Marie kom ikke til bevissthet. Av de tre andre var Anna og Anders mest medtatt, men de kviknet til og anses nu utenfor fare. Harald blev senere funnet. Han lå og fløt nær bunnen og blev tatt op av en av guttene som dukket etter ham.

Den omkomne Alette var konen til Magnus og etterlater seg 10 barn, hvorav 7 ukonfirmerte. Marie var konen til Bernt og etterlater seg 8 barn.

Nordfjord Folkeblad 9.2.1934

Drukningsulukke ved Botnane i Bremanger kravde 3 menneskeliv.

— Dei fleste av gravferdsfolket var samla i tunet og såg folket komme siglande frå Sørbotten. Best det var såg dei båten la seg yver i ei råsa og reiste seg ikkje uppatt, men vart liggjande på seglet. Karfolka sprang med ein gong til båtane og rodde ut til kvelvet.

Det var eit heilt basketak i storm og sjø for å få tak i dei som låg i sjøen, men det lukkast å få alle inn i båten, men ingen synte teikn til liv. Den siste dei fekk opp var Harald Sørbotten, og han var slokna. Dei andre vart straks lagt til rettes, og medan karane rodde inn til Sørbotten dreiv andre på med oppliving. Distriktslækjaren i Bremanger vart varsla straks, og med ein motorbåt frå Kalvåg kom han og ei sjukesyster til Botnane knapt ein time etter ulukka.

Då lækjaren kom hadde dei fått liv i Bernt Sørbotten, Anders Grotle-Sørbotten og Anna Nyttingnes, men dei var alle tri sterkt medtekne. Lækjaren og sjukesystera heldt so fram med to av dei hine, og det såg ei stund ut til at det skulle lukkast å få liv i dei ogso, men diverre døyde dei båe millom hendene deira. Harald Sørbotten var det ingenting å gjera med. Han var død. —

‘Redningbåten’ fra Husefest kom også etter om lag en time. Båten fra Botne kom fram ca. en halv time etter kollseglinga.

Det står i Firda Folkeblad at Marie er poståpner, men det var jo Magnus Sørbotten. Det står også at hun hadde 7 barn, men det var de som bodde hjemme.  De fleste andre avisene forteller om 8 barn – at det var 18 barn til sammen etter Marie og Aletta.

Det synes klart at de to damene frøys i hjel, mens Harald gikk under – trulig etter å ha blitt så nedkjølt at han ikke kunne holde seg fast på årene i den urolige sjøen.

Det er nok mange detaljer som ikke er funnet, bl.a. hvor lenge de var under legebehandling ved Opnarhella før de ble rodd til Botnane. Der, forteller Elida, ble alle lagt på golvet i stua i Runnane, og behandlinga fortsatte. Så lita som ho var blei ho likevel ikke jaga bort.

Lillesand 20.02.21.
Vidar Sørbotten