Botnane er ei skjult perle

 

– Gravrøysene i Botnane er ei spesiell samling av ekstra store gravrøyser i eit fasinerande og flott landskap. Når ein er i Botnane kan ein mest sjå føre seg korleis det var her for fleire tusen år sidan. Botnane er ei skjult perle, rett og slett, seier arkeolog Berit Gjerland i Vestland fylkeskommune.

Det var ein 30 år gamal draum som gjekk i oppfylling for Berit Gjerland søndag 30. mai 2021. Då var dei store gravrøysene i Botnane endeleg skilta og som ein ekstra bonus vart det opna ei kulturminneløype om dei vel 40 gravrøysene Botnane-Årebrot. Utan standhaftige Berit Gjerland hadde ikkje dette blitt gjort.

Ho vart fasinert av gravrøysene i Botnane alt på 1970-talet då ho som arkeologi-student på Universitetet i Bergen var på ekskursjon med båt langs kysten. I Botnane såg ho Søre røysa og Storrøysa kneise på land. Då ho i 1990 byrja som arkeolog i Sogn og Fjordane fylkeskommune visste ho at det var laga ei liste på landsplan over kulturminne som burde fram i lyset. På den lista stod mellom anna helleristingane i Vingen og Ausevika, gravrøysene i Botnane og tunområdet Modvo i Luster.

– Det var opplagt for meg at gravrøysene i Botnane burde tilretteleggast for publikum. Informasjon om kulturminne er det beste kulturminnevernet, for folk er interesserte og det er viktig å få fram historia vår, seier Gjerland.

Avhengig av lokal interesse

Men fylkeskommunen treng ekstra midlar for å gjere slikt arbeid, som oftast frå Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminnevern). Dei siste ti åra har kommunane og fylkeskommunane kunna søkje om pengar frå BARK (Bevaringsprogrammet for utvalde arkeologiske kulturminne) til sikring og tilrettelegging av kulturminne.

– I desse prosjekta skal fylkeskommunen arbeide saman med kommunane og lokale lag, og vi er heilt avhengige av lokal interesse. Difor er eg glad for at Botnane og Årebrot grendalag i 2017 var med og søkte om BARK-midlar til skilting av gravrøysene saman med Bremanger kommune, seier Berit Gjerland. Ho er for beskjeden til å nemne at det var ho sjølv som spurde grendalaget om det var mogeleg med eit slikt samarbeid.

Riksantikvaren løyvde vel 280.000 kroner til skilting av gravrøysene i Botnane, men Botnane og Årebrot grendalag ynskte å sjå heile området i samanheng og få opp skilt også i Seljestokken og på Årebrot. Dette vart mogeleg med støtte frå Seljestokken båtverkstad, Flora historielag og Kinn kommune, og Bremanger kommune løyvde pengar til ein lomme på den smale vegen for å gje plass til eit skilt i Sørbotten. Bremanger kommune sette også opp skilta i eigen kommune.

– Det har vore eit godt samarbeid mellom grunneigarane, grendalaget, bygdefolket, kommunane og Vestland fylkeskommune i dette tilfellet, og såleis er det eit godt døme på kva ein kan få til i lag, seier Gjerland.

Bremanger kommune har vore ein av Berit Gjerland sine ansvarskommunar før Vestland fylke vart skipa. No har andre teke over Bremanger, men ho ba spesielt om å få fullføre kulturminneløypa Botnane-Årebrot og det fekk ho.

Mest oppteken av dei som ligg i røys

Berit Gjerland har i området vore sett på som ein sterk forsvarar av fortidsminnevernet, og at ho er meir oppteken av dei som ligg i gravrøysene enn dei som leve i dag.

– Det er del av jobben min og til andre arkeologar i kulturminneforvaltinga å ta vare på automatisk freda kulturminne og landskapet rundt dei. Både dei som leve i dag og i framtida skal kunne oppleve desse kulturminna. Landskapet kan i mange tilfelle forklare plassering av dei gamle minna og på den måten vere med på å auke opplevinga av dei. Landskapet og eventuelle tiltak rundt dei er med å auke eller forringe opplevinga.

– Kva seier du til dei som er redde for at fortida skal stå i vegen for notida og framtida?

– Eg vil seie at dei skal ikkje vere redde for det. Det er veldig viktig at vi snakkar saman, høyrer på og har tillit til kvarandre. Kulturminnevernet handterer svært mange saker årleg, i tidlegare Sogn og Fjordane hadde vi fleire hundre saker i året. Dei fleste aktørane vi har med å gjere, vil nok seie at vi samarbeider og prøver å finne løysingar, ofte i fellesskap. I Botnane har det blitt bygd bustadfelt og her kan dei bygge fleire naust i Korsnesvika, og det har ikkje vore noko problem med det i forhold til gravrøysene.

– Det har vore folk i Botnane i 3700 år og dei fleste gravrøysane er enno godt bevarte. Syner ikkje det at folk i generasjonar har teke ansvar og synt respekt for gravrøysene?

– Ja, det har folket i Botnane gjort i generasjonar. Dei har synt age for desse imponerande gravrøysene. Særleg Storrøysa og Søre røysa er fine døme på det. Samlinga av dei ekstra store gravrøysene er eksepsjonell. Det må ha vore både ansvar og respekt for dei i fleire tusen år og sikkert mange historier om kva dei betydde, som vi ikkje kjenner i dag.

Som når kvinner snakkar om fødslar

Berit Gjerland seier ho møter stor interesse og forståing for fortidsminnevern ute blant folk, men det er ikkje dei som går til media. Der opplever ho at mytane og dei negative historiene vert resirkulerte nokså ukritisk.

– Det er litt som når det sit ein flokk med kvinner og snakkar om fødslar. Det som blir fortalt er vonde opplevingar. Hine teier stilt. Då får dei som ikkje har eigne røynsler, berre høyre den negative versjonen, og då er det ikkje så rart at folk blir skremde, seier Gjerland.

– Men korleis har det seg at vi som vaks opp i Botnane aldri har høyrt at bygda var eit høvdingsete i bronsealderen?

– Det er diverre slik det ofte er. I skulen lærer vi litt om førhistoria i 5. klasse, men skuleverket tek i avgrensa grad i bruk det som er i nærområda. Dessutan har det kulturhistorisk lenge vore mest fokus på store bygg og rosemåling. Det har vi mindre av her vest om langfjella og på kysten. Vi har lett for å tru at kulturhistoria vår her ikkje er viktig, perspektivet «periferi» kontra større plassar er også med her, og mange trur at område som er viktige i dag, alltid har vore det.

– Kan det óg vere at arkeologane ikkje deler kunnskapane sine for å verne kulturminna?

– Dei fleste arkeologane eg kjenner vil gjerne dele av kunnskapane sine. Den beste måten å informere på, er gjerne når vi snakkar med folk i ulike samanhengar. Det er likevel avgrensa kor mange vi kan nå på den måten.

 

Mykje informasjon å finne på nettet

Gjerland ser det som positivt at det i dag er mykje kulturhistoriske opplysningar å finne, særleg på internett. Det var ei landsomfattande registrering/kartlegging av slike minne på 1970 og 80-talet, og då var arkeologar også innom Botnane. Dei registrerte fortidsminna har forlengst kome på kart på nettet så alle kan finne dei der. Ein god stad å leite dei opp er på  Kulturminnesøk. Ein annan god nettstad er Fylkesatlas Vestland som også har mange andre opplysningar som er festa til kart der. Til meir folk veit og forstår spora frå fortida, og skjønar at spora fortel om førhistoria på staden der dei bur, til betre tek folk vare på spora. Slik skilting som det no er i Botnane-Årebrot, er eit framsteg, meiner Berit Gjerland.

– Men frykta for å finne noko i jorda og måtte betale er stor?

– Ingen skal betale om dei gjer funn, det vere seg ved hagearbeid, ved jordbruksarbeid på garden eller når ein er på tur i skog og mark og på fjellet. Finnarar har aldri blitt kravd for pengar, og det er ingen ting som tilseier at dette skal bli annleis. Funn melder folk inn til fylkeskommunen, og dei arkeologiske musea er pålagt å sikre og ta vare på funna for framtida. Finnar og grunneigar får som standard i dag takkebrev med opplysningar og fint foto av gjenstanden. Oversikter over innleverte funn finst på Unimus på nettet. Her kan folk også sjå gjenstandar som beste- eller oldeforeldra deira i si tid leverte til museet, fortel arkeolog Berit Gjerland i Vestland fylkeskommune.

Intervju: Magni Øvrebotten 20. juni 2021.