Nederlandske mat – og juletradisjoner

Marion van Eck Ederveen, mannen Rudi og dei no vaksne borna deira Koen og Esmee flytta til Botnane i 2013 og har budd i Norge sidan 2009.  Ho arbeider på kontoret og laboratoriet på steinbrotet i Seljestokken og sit i styret for Botnane og Årebrot grendalag. Dei bur på garden som i bygda framleis blir kallar «Posten», fordi det var postopneri der i meir enn hundre år.

Marion sine mektige nederlandske julebrød «kerststol» er det mange av oss som likar og dei får du oppskrifta på til slutt i denne artikkelen. Men fyrst har vi utfordra henne til å skrive litt om nederlandske mat- og juletradisjonar:

Julaften

Jeg vokste opp i en katolsk familie. Vi gikk ikke til kirken hver søndag, men alltid på julaften. Da var det midnattsmesse kl.00:00, og når vi kom heim spiste vi kerststol og drakk te. Det har jeg gode minner fra. Det var veldig spesielt som barn å komme heim om natten. Jeg husker en gang det hadde snødd da vi kom ut av kirken, det gav oss virkelig julefølelsen.

Men vi var nok litt større barn før vi fikk bli med på midnattsmessen. For mindre barn var det gudstjeneste kl. 19:00 på julaften. Da Koen og Esmee var små var vi i kirken på ettermiddagen første juledag, der det var skuespill med og for barna, om Jesus fødsel.

Første juledag

I Nederland er det første juledag som er mest viktig og ikke julaften slik som i Norge.

Første juledag har vi en fin og omfattende frokost. I løpet av dagen går du ofte på besøk til familien eller familien kommer til deg for å ferie jul. Middagen er også veldig omfattende. En forrett, deretter suppe, deretter hovedrett med grønnsaker og poteter, og deretter dessert.

I Nederland har vi ikke en bestemt julemat slik som dere i Norge har pinnekjøtt, ribbe eller lutefisk. I Nederland spiser de kalkun, kanin, rulade, and, osv.

Retten «gourmetten» er veldig populær i Nederland. Det er et slag raclette. Jeg tror at halve Nederland lager «gourmetten» en av juledagene. Da kan du steke fisk, kjøtt, grønnsaker, alt som du vil i små panner. Veldig koselig å gjøre.

 

Gourmetten på Marions bord

 

Andre juledag

Denne dagen er også ofte fylt med familie- eller vennebesøk, men er mindre staselig enn første juledag. Når det er fint vær går en ofte tur i skogen eller går på skøyter når det er kaldt og is på kanalene.  Men i de siste 20 årene har det for mange nederlendere blitt tradisjon å gå til hagesentre eller møbelbutikker, som har åpent andre juledag. Det er lange køer og veldig travelt i disse butikkene, spesiell når det er dårlig vær. Jeg skjønner i det hele tatt ikke at folk liker å gjøre dette på andre juledag.

Maten en spiser på andre juledag kan være matrester fra forrige dag, eller igjen en omfattende middag, eller veldig enkel mat som gryteretten «boerenkool», som er grønnkål blandet med moste poteter.

Nyttårsaften

En annen nederlandsk tradisjon er «oliebollen» eller «appelflappen» på nyttårsaften. Det er friterte deigboller med rosiner, korinter, sukat og epleskiver med deig som er fritert. Begge spises med melis. Begge lager du vanligvis 31. desember, men jeg lager dem ofte dagen før.

 

Oliebollen og Appelflappen

Jeg har snakket med foreldrene mine om nederlandske juletradisjoner og de fortalte at da de var barn hadde de ikke juletre. Når du var katolikk hadde du en julekrybbe istedenfor. Når du var protestant hadde du juletre. Seinere ble dette endret slik at også familier som var katolikker hadde juletre. Dette visste jeg ikke.

En annen tradisjon var at du ventet med å sette juletreet inn i huset til etter 5. desember og hadde det der til helligtrekongersdag 6. januar. Men jeg tror ikke at noen har denne tradisjonen lenger.

Sinterklaas er en tradisjon som er 300 år gammel. Den feires i Nederland og Belgia. Sinterklaas kom sammen med Zwarte Piet med dampbåt til Nederland. Sinterklaas gir gaver til barna. Om kvelden setter barna sko foran peisen og har de ikke peis setter de skoene foran døra. De legger en tegning og en ønskeliste i skoen, gir gulrot og vann til hesten til Sinterklaas og synger en sinterklaassang. Neste morgen når du står opp er alt forsvunnet og du har fått en liten gave i skoen din.

Bilde av Koen, Sinterklaas og Zwarte Piet da Koen var barn.

Den 5. desember kommer Sinterklaas og Zwarte Piet på besøk og har med seg en stor sekk med gaver. Men Sinterklaas kan ikke komme på besøk til alle familier, så det hender ofte at Zwarte Piet banker på vinduer eller døra og når du åpner den stå sekken med gaver utenfor.

Barna tror virkelig at Sinterklaas eksisterer til de er +/- 8 år gammle. Da begynner de å tvile eller foreldrene forteller at det er de som kjøper gavene. Da Koen og Esmee var små var dette en virkelig fin tid på året. Vi feierer fortsatt Sinterklaas i Norge. Vi lager lapper med navnene våre på, alle trekker en lapp og de må kjøpe en liten gave til den personen som er nevnt på lappen. Vi lager da også et dikt til denne person. I diktet kan du erte denne person litt eller skrive om ting som skjedde siste året. Dette gjøre mange i Nederland når barna ikke lenger tror at Sinterklaas eksistere.

Marions julebrød

Oppskrift til to nederlandske julebrød «kerststol»

900 gram mel

28 gram gjær

40 gram sukker

120 gram smør

600 ml melk

16 gram salt

500 gram rosiner

2 bokser med sukat

Hakkede nøtter (jeg bruker mandler og hasselnøtter), men du kan utelate nøtter

1 egg

Mandelmasse

Sitron
Egg
Mandler
Sukker

Fjern skallet fra mandlene. Når du koker opp mandlene i to minutter i litt vann går det veldig lett å fjerne skallet.

Du maler mandlene i kjøkkenmaskin. Deretter tar du like mye gram sukker som du har gram av mandler. Ha i egg og litt sitronsaft og bland alt. Sett i kjøleskap.

Selvfølgelig kan du også kjøpe mandelmasse i butikken, men når du lager den selv smaker den mye bedre.

Kerststol

Varm melk med smør i en panne. Melken må ikke blir for varm.

Ha gjær, salt og sukker i melet og tilsett litt etter litt melk og smør og bland alt. Elt deigen for hand eller i kjøkkenmaskin i 15 minutt, til du har en fast deig. Deretter trykker du deigen flat og tilsetter rosiner, sukat og nøtter. Bland alt godt inn i deigen. Deretter deler du opp deigen og lager to baller. Sett den til heving i en time.

Elt deigen og trykk den litt flat. Ha i litt mandelmasse og lag en rull. Den legger du på deigen og bretter deigen over. Kerststol har form som et normalt brød, men litt flatere. Den er ikke rund som norsk julebrød. Legg begge brøda på et stekebrett med bakepapir, pensl dem med egg og hev i en time.

Varm stekeovnen til 200 grader.

Etter heving pensler du deigen på nytt med egg og setter den i stekeovnen i +/- 30-35 minutt.

Rett før du skal spise kerststol drysser du melis over brødet. En skive kerststol smaker godt med meierismør.

Kos dere 😊

Tekst: Marion van Eck Ederveen, desember 2022. Private bilete.