-Pinnekjøt her i huset
Hannele Turunen er fødd i Finland, oppvaksen i Sverige og har budd i Norge sidan 1992. Det har etter kvart blitt ei god blanding julemat i heimen der. – Men julafta er det pinnekjøt her i huset, slår Hannele Turunen fast.
Hannele Turunen på kjøkkenet i Sørbotten. Foto: Magni Øvrebotten
Når vi snakkar med Hannele om juletradisjonar blir det raskt klart at mykje er likt i Norden, både mat og tradisjonar, med enkelte særtrekk. – Mattradisjonane frå Finland er mykje blanda med dei svenske, og når syster mi gifta seg med ein nederlendar og eg med ein nordmann vart det endå meir blanding, seier Hannele.
– Korleis er julafta?
– Vi brukar å drive med litt uteaktivitetar på dagtid. Difor vert det enkel servering på føremiddagen med dynegraut (risengrynsgraut) med kanel og sukker, og sviskekompott. Mor mi brukar turka frukt i sviskekompotten og då blir han ekstra god. Om kvelden er det sennepsglasert juleskinke av gris. Det var vanleg då vi budde i Karelen, så den tradisjonen tok foreldra mine med til Sverige.
– Korleis vert den laga?
– Skinka vert steikt lenge i omnen, på svak varme, før glassering. Vi tek ut skinka og glasserer ho med egg, kavring og sennep, før vi set ho innatt i omnen. Der skal ho stå til ho blir gyllen.
Dette er karelske piroger. Laga og fotograferte av Hannele Turunen.
– Har Karelen nokon spesialitetar?
– Det må vere karelske piroger. Det er tynn, tynn rugdeig som blir forma til flate/ovale brød, med risengrynsgraut eller potetstappe i midten. På det brødet har vi eggesmør (hardkokte egg, blanda med meierismør) med skinke til. Noko anna som er godt er raudbetsalaten rosolli. Den er laga av raudbetar, eple , kokt gulrot og potet, løk, og sur agurk, med piska krem på toppen og sild attåt.
I Finland brukar dei mykje gratengar; gulrot-, kålrot- og lever-gratengar i samband med jula. I Sverige går det mykje i kjøtbollar, prinskorvar, fiskerettar, Jansons fristelser og sild.
– Sild og annan fisk er mykje brukt som julemat i Sverige, sikkert med ulike geografiske skilnadar, slik det også er her i Norge, seier Hannele.
Ho har inntrykk av at folk gjer det enklare i matvegen no, både i Finland og Sverige. Det er ikkje lenger dei stor matbufeane, som var vanlege ei stund. Folk lagar meir det dei likar og et godt heile året. I Finland var dei også tidleg ute med å ta i bruk vegansk mat, og dei var føre si tid med laktosefri mat. – Eg hugsar særleg at dei hadde laktoseri softis alt i byrjinga av 2000-talet? Det halvsteikte bakverket, som vi kan kjøpe frose i butikken og steike ferdig heime, byrja dei også tidleg med i Finland.
Hannele var litt i stuss om kva oppskrift ho skulle gje vidare. Ho landa på mora Pirjo si daddelkake. Her er oppskrifta:
Daddelkaka. Laga og fotografert av Hannele Turunen.
Hanneles daddelkake
3 dl vatn
2 dl sukker
250 g dadlar
200 g smør
2 egg
3,5 dl kveitemjøl
1 ts natron
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
Bland alt det tørre. Kok vatn, sukker og dadlar til ein graut. Tilsett smør i den varme massen. Når smøret har smelta piskar du inn eitt og eitt egg og siktar mjølet over til slutt. Ha også i litt rive appelsinskal.
Ha deigen over i ei kakeform (springform) og steik kaka på 180 grader, nederst i omnen, i ein time.
Tekst: Magni Øvrebotten 15.12.22.