– Jeg husker at det smalt, at trappen kom nærmere og nærmere, og så smalt det igjen. Det forteller Bjørn Hatlem og legger til at han husker ulykken som det var i går. Han var den eneste skadde etter en båtulykke som fort kunne fått et helt annet utfall.
I halv ni-tiden tirsdag 18. desember 1979 rundet skyssbåten «Delfin Senior» Årebrotsodden. Båten hadde da gjort unna sin del av den nordre ruten i Florabassenget, som på denne tiden bestod av stoppesteder i Barekstad, Hovden, Nærøy, Ura og Vaulen. Det var en morgen lik de fleste andre. Men det snødde tett, det var mørkt og sikten heller dårlig. Matrosen Elmar Nekkøy hadde akkurat gjort unna billettrunden og var på vei opp igjen i styrehuset da det smalt.
Fremfor å endre kursen de få gradene som trengs for å sikte seg inn på Rotasundet, ble kursen endret 70-80 grader, og i full fart gikk den ti år gamle trebåten opp i fjæra på vestsiden av Madsøya, sør-øst for Årebrotsodden. Det ble slått to store hull i skroget, ett over og ett under vannlinjen.
Til alt hell, ble båten hengende på en bergnabb. Hadde den glidd fra ville den utvilsomt raskt ha sunket, for skadene i baugen var store og båten tok inn mye vann. De rundt 20 passasjerene måtte hoppe i land.
– Vi hadde flaks, det er nok ingen tvil om», sier Bjørn Hatlem. – Jeg gikk som vanlig om bord på Ura, og satte meg i trappen akter i lugaren. Vi ante ingenting før det smalt skikkelig. Det var full bråstopp for båten, men jeg «tok av». Den ufrivillige og uventede flyturen endte, med hodet først, i trappen fremme i lugaren. Jeg fikk et solid kutt, var selvsagt groggy, men tror ikke jeg var «borte». Det var nok lett kaotisk om bord, men jeg kan ikke huske at det var noe tilløp til panikk. Det hele gikk fort, vi kom oss opp og frem i båten der det var lett å komme seg på land. Nesten som om vi var ved en kai, så det var flaks på flere måter. Jeg tror Nekkøy tok kommandoen og han var nok den som forvisset seg om at alle kom seg på land. Når han var sikker på det, ropte han for å høre om noen var skadet. Jeg husker at Jostein Bareksten sa at «Ja, han Bjørn blør». Og det stemte jo det, blodet rant fra kuttet, men jeg kan ikke huske at det gjorde spesielt vondt. Var vel bedøvd av trøkken, det var jo nesten som en venstrehook signert Mike Tyson. Jeg tror det var ei dame som hadde smerter i en arm også, men husker ikke hvem det var.
Bjørn Hatlem var ombord i «Delfin senior» da den gikk på land i full fart den 18.desember i 1979 og ble skada. Han forteller i dette intervjuet om opplevelsene.
Heldigvis rakk båtføreren Trygve Rognsøy å melde fra om ulykken før også han måtte hoppe i land. Madsøya er ikke landfast og det er et stykke bort i Brotet. I tillegg var det feil på en sjøkabel så Årebrot var uten telefon da ulykken skjedde. Etter hvert kom skyssbåten «Dagning» til stedet og fikk plukket opp passasjerene. Litt mot normalt var det ingen som hadde med barnevogn denne dagen, og det passet vel i grunnen bra.
– Det var ikke akkurat noen stor ståhei må jeg si. I dag hadde det nok blitt slått full alarm om en passasjerbåt full i folk gikk på grunn på den måten. Jeg tror det var 15-20 passasjerer. Men det var ingen som tok imot oss da vi kom til Florø. Det var verken politi, ambulanse eller lege på kaia. Jeg vet faktisk ikke om Rognsøy ble promille-testet en gang, men understreker at jeg absolutt ikke mistenker han for det. Sigbjørn Holsen var blant passasjerene. Han fulgte meg opp på sykehuset der det ble sydd noen sting, og deretter gikk jeg på skolen og ble der resten av dagen. Var jo ikke mulig å komme seg hjem. Mor hadde hørt om ulykken på radio og visste at en ungdoms-skoleelev var lett skadet. Det var ikke så mange å velge mellom, men hun var ikke klar over at det var meg før jeg kom igjen på ettermiddagen. Ikke at hun kavet seg opp av den grunn, var vel bare lettet over at det tross alt gikk bra. De neste dagene holdt jeg meg hjemme. Hadde solid skallebank og alt dødblodet rant nedover så jeg hadde store poser under øynene, lignet nesten på Odvar Nordli. Var vel også greit å benytte anledningen til å sikre noen fridager fra skolen. Det kan jeg vel innrømme i dag, flirer Hatlem. Et solid arr i panna ble det varige minnet etter ulykken.
«Delfin Senior» ble liggende i fjæra noen timer. Ut på formiddagen gikk frakteskuten «Libra» nordover med pumper og utstyr til å tette og lense med. Men det viste seg at skadene var for store, og de måtte tilkalle assistanse av redningskrysseren «Hjalmar Bjørge» fra Måløy. Sammen tok de havaristen mellom seg og fikk transportert den til Florø. Da var det bare toppen av styrehuset som var over vann. Etter hvert ble fartøyet slippsett ved Motor & Mekaniske, bedre kjent som «Sindre-slippen».
Først da ble det klart hvor store skadene faktisk var. Bunnen var slått inn i flere meters lengde og kjølen var borte. Over vannlinjen var det slått et stort hull på styrbord side, der en voksen mann lett kunne krype inn og ut. Båten ble raskt provisorisk tettet, og senere slept til Brødrene AA i Hyen for reparasjon. Noen måneder senere var fartøyet tilbake i drift, der den fortsatte i den nordre ruten til langt ut på 80-tallet.
Den 18. desember 1979 er nok en dato som for de fleste er glemt, men det er liten tvil om at det fort kunne vært en virkelig dyster dato. Og for de som opplevde dramatikken på nært hold, sitter opplevelsen fortsatt friskt i minnet.
– Denne dagen går nok ikke i glemmeboken så lenge jeg har hukommelse, sier Jostein Bareksten. Han vokste opp på Nærøyane, nærmere bestemt Tollaksøya og var ungdomsskoleelev da ulykken rammet.
– Det var bare flaks at ingen andre enn Bjørn ble skadet og at båten ikke gled av grunn. Med de store skadene båten fikk, hadde den nok gått fort til bunns og utfallet hadde blitt et helt annet. Det var ikke noe kriseteam som tok imot oss den gangen, det var rett på skolen, forteller han.
Tekst: Jan Roar Hatlem, som er bror til omtalte Bjørn Hatlem.
Bilete: Faksimile frå lokalavisene Firdaposten og Firda Folkeblad 20.12.79. Det har diverre ikkje late seg gjere å skaffe desse bileta i original.
