Botnane
  • Link to Facebook
  • Heim
  • Aktuelt
  • Diktarstien
  • Næringsliv
  • Turar
  • Om oss
  • Utleige
  • Historikk
  • Arkiv
  • Gravrøysene
  • Click to open the search input field Click to open the search input field Søk
  • Menu Menu
Aktuelt, Arkiv

Diskgolfbane i Botnane

 

Onsdag i påskeveka stilte 15 personar på dugnad i Botnane for å spikre og plassere ut 20 utkastrampar til å kaste diskgolf/frisbee/sendebrett frå. Løypa går i beitemarka bak dei to gardane i Øvrebotten og startar bak grendahuset. Der kjem etter kvart opp kart og skilt over løypa, som er tenkt offisielt opna under Bygdehelga 14.-16. juli. Dei som har eigne diskar (sendebrett) kan bruke bana no.

Det er Rune Nordbotten som har vore pådrivar for å få til diskgolfbane i Botnane, svært inspirert av svigersonen Fredrik Espedal, som er gift med eldste dottera Bolette. Ho og Fredrik byrja spele diskgolf under koronaen. Dei vart bitne av basillen og tok spelet med heim til Botnane, der Rune fort vart hekta. – Det er eit spel for alle aldrar, familievenleg og morosamt. Du kjem deg ut i naturen, det krev lite utstyr, og folk kan vere med så sant dei kan ta seg fram i utmark, fortel Fredrik Espedal.

Fredrik Espedal syner døme på diskar eller sendebrett.

I starten rår han dei som vil prøve seg til å bruke ein til to diskar (sendebrett) og auke på til tre, fire og meir etter kvart som dei vert betre og finn ut om dette er noko dei vil drive på med. Det går an å kjøpe nybyrjarsett med tre sendebrett for 200 kroner, men satsar ein meir profft kostar kvart sendebrett det same.

– Sendebretta er laga av plast med ulike eigenskapar og tyngde. Nokon er for å kaste langt, andre for å kaste meir presist. Målet er å treffe korga med færrast mogeleg kast. Avstanden frå plattningen til korga varierer frå 40 til 80 meter, alt etter kor vanskeleg det skal vere, seier Espedal.

– Kva med alle sendebretta som vert liggande i naturen. Det er ikkje nett naturvenleg?

– Nei, det er viktig at folk held styr på bretta sine og leitar opp dei som kjem på avvegar eller set seg fast i greiner og anna som ligg i kasteretninga. Stundom bør ein fare over løypa og plukke med seg brett som har vorte liggande att. Plattningane skal ha ei plastmatte for at folk ikkje skal skli på dei. men det er ikkje av den sorten dei har på fotballbanane, seier Espedal.

Sendebrettløypa i Botnane ligg i beiteområda bak dei to gardane i Øvrebotten. Løypa startar bak grendahuset, går gjennom Hågane, eit stykke opp i skogsvegen til Åsen, vidare til Legene og over elva til Vaulane og Kvia. Sendebrettbana og Diktarstien ser i kvarandre på Legene, men med sopass avstand at dei forhåpentlegvis ikkje kjem i konflikt med kvarandre. Diktarstien er for roleg gange, stille ro og refleksjon, medan sendebrettbana er for konkurranse, leik og spenning.

Tunge tak med 20 utkastrampar lyfta fleire gonger kvar.

Botnane sendebrettløype

Leitar ein opp diskgolf eller frisbee-golf på Google får ein greie på at det offisielle internasjonale namnet er Disc Golf. I Norge kalla både Frisbee-golf, Disc golf og Diskgolf. Google har ikkje fått med seg det gode namnet på Solund Sendebrettlaug, Noregs vestlegaste kastarar. Kanskje er her inspirasjon å hente til eit norsk namn, som Botnane sendebrettlag, Botnane sendebrettløype, osv. Det er Botnane og Årebrot grendalag som kjem til å stå som eigar av løypa, og korgene får gul krage med grendalaget sin BÅG-logo på.

– Vi vurderer å plassere nokre sett med diskar i ein kasse der vi set opp kart og skilt om bana bak grendahuset, til bruk for dei som ikkje har eigne sett og har lyst til å prøve seg. Men skal det fungere føreset det at diskane vert lagt attende i kassen etter bruk. Elles må dei som skal spele ha med seg eigne diskar, seier Rune Nordbotten. Totalt gjekk det med to tonn plank og 2600 skruar for å lage dei 20 utkastrampane, som vart løfta med handemakt mange gonger før dei var på plass i sendebrettløypa!

 

Ein stor og ein mindre traktor måtte til for å frakte dei 20 utkastrampane

Magni Øvrebotten 05.04.23.

 

 

 

 

6. april 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-04-06 20:25:082023-04-07 09:39:16Diskgolfbane i Botnane
Aktuelt, Arkiv

Pakkeboks gjeld ikkje her

– Vi fekk innspel frå ein innbyggjar om vi kunne prøve å få til ei ordning med pakkeBOKS for Botnane/Årebrot, slik at privatpersonar og verksemder slapp å reise heilt til Svelgen for å hente pakkar. Vi spurde Posten Norge og fekk til svar at det ikkje var aktuelt å plassere ut pakkeboksar her, fordi vi alt hadde Post i butikk hjå Coop Prix Svelgen! Tilbodet gjeld tydelegvis ikkje her, seier Åsmund Berthelsen, leiar i Botnane og Årebrot grendalag.   

«Pakkeboks gir deg større valgmuligheter og kortere vei til å hente pakker. Nå har vi satt døgnåpne og selvbetjente pakkebokser på 1700 steder i Norge, og framover planlegges det pakkebokser på stadig flere steder», heiter det i eigenreklamen til Posten Norge. Dei har sett ut sjølvbetente pakkeboksar på rundt 1700 stadar i heile Norge og har planar om fleire, heiter det vidare. I praksis er det snakk om postboksar i ulike storleikar som folk kan låse opp med ein kode dei får på mobiltelefonen sin når pakken er levert. Pakkeboksane kostar heller ingenting, står det i reklamen til Posten Norge.

Botnane og Årebrot grendalag såg føre seg ein slik boks på grendahuset i Botnane, for å gjere kvardagslivet enklare for folk som bur og driv verksemd Botnane/Årebrot. Både privatpersonar og næringslivet i området får t.d. delar til diverse reparasjonar gjennom Posten, og i tillegg til den tida det tek med Posten no til dags må dei i tillegg til Svelgen for å hente pakkane. Det er ein time med bil kvar veg frå Årebrot.

«Hyggelig at du ønsker pakkeboks»

Det var prosjektmedarbeidar Kristina Stephansen, i Prosjekt pakkeboks, som svarde på brevet frå leiaren i Botnane og Årebrot grendalag. Ho skriv: «Takk så mye for henvendelsen din vdr pakkeboks fra Posten Norge, så hyggelig at du ønsker pakkeboks. Vi takker for tipset, dette er et område vi dessverre ikke skal utplassere pakkebokser på da vi allerede har Post i butikk hos Coop Prix Svelgen. Ønsker deg en fin dag».

Leiaren for grendalaget svarde at han var skuffa over svaret og håpa at dei kunne sjå på det ein gong til. Han påpeika at det tok tid å hente pakkar i Svelgen, og at ordninga til Posten med pakkeboksar eigna seg godt i område med store avstandar. Men han fekk aldri svar. Slik det ser ut på nettsida til Posten Norge er det i Sogn og Fjordane plassert ein slik pakkeboks i Havreneset i Florø og ein i Hjetlandsbakkane i Høyanger.

Av Magni Øvrebotten 30.03.23.

30. mars 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-03-30 23:16:392023-03-30 23:16:39Pakkeboks gjeld ikkje her
Aktuelt, Arkiv

Enivest informerer om fiberutbygging

 

 

 

Last ned plakaten her:

Plakat til informasjonsmøte fiberutbygging

 

30. mars 2023/av asmund
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 asmund https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png asmund2023-03-30 11:05:552023-04-26 19:35:54Enivest informerer om fiberutbygging
Aktuelt, Arkiv

Telenor snur

Telenor har no varsla at Firda settefiske i Botnane skal få innlagt fiber i bedrifta sitt namn og ikkje i driftsleiar Torbjørn Øvrebotten sitt, slik vi skreiv om på www.Botnane.no 15. mars. Det let seg brått ordne etter at Otto Ullevålseter sende artikkelen vår direkte til konsernsjefen i Telenor, Sigve Brekke. Seks dagar etterpå kom det to karar frå Eltel og la inn fiber til kontoret på Firda settefisk. – Men han som skal kople til utstyret har ikkje vore her enno, seier Torbjørn Øvrebotten. Han vågar ikkje å tru det før han ser det. Det vart gjort 18. april 2023.

Torbjørn Øvrebotten er driftsleiar ved Firda settefisk. No slepp han å få fiber i sitt namn på anlegget.

Dette er siste utviklinga i saka:

Otto Ullevålseter driv saman med familien sin serveringsstaden Ullevålseter i Nordmarka, familien har hatt eigedom i Husefest i 60 år og han har vore leiar i Botnane og Årebrot grendalag. Ullevålseter  er såleis godt kjend med kor vanskeleg det er å få del i nyvinningar og fellesgoder for små bygder som Botnane og Årebrot.

Same dagen, 15 mars, som saka «Kasteball i Telenor» stod på nettsida til grendalaget sende Ullevålseter kopi av saka til konsernsjefen i Telenor, Sigve Brekke. Han takka for beskjed om «ei interessant sak» og lova at han skulle få nokon til å ta tak i ho. Torbjørn Øvrebotten fekk tilsendt kopi av det Otto Ullevålseter hadde sendt Telenor, men etter eitt års runddans med Telenor hadde Øvrebotten små forventningar.

Men 20. mars får Torbjørn Øvrebotten telefon frå ei dame i Telenor Bedrift som fortel at han om eit kvarters tid blir kontakta av ein annan i Telenor for å få orden på dette. – Vi skulle få fiber i Firda settefisk sitt namn. Når eg spurde kvifor det hadde vore så vanskeleg fortalde ho at utbygginga av fiber i Botnane hadde vore eit samarbeid mellom Bremanger kommune og Telenor, og dei hadde prioritert privatkundar framfor bedrifter. Men den forklaringa kjøper eg ikkje, seier Øvrebotten.

Og 15. min. etterpå ringde det ein kar frå Telenor som skulle ordne med å få signert ein avtale om fiber i bedrifta sitt namn. – Det vart signert digitalt og når eg spurde han kvifor dette hadde teke slik tid, og vore så vanskeleg, vedgjekk han at det hadde vore dårleg kontakt mellom Telenor Privat og Telenor Bedrift. Det er også mitt inntrykk, der verka det mest ikkje som det var kontakt i det heile, seier Torbjørn Øvrebotten. Når han spurde kor lang tid det kom til å ta å få inn fiber no held Telenor-mannen på å seie «nokre veker», men tok seg i det og lova at han skulle prøve å framskunde det, sidan dette hadde teke så håplaust lang tid.

– Dagen etterpå kom det to karar frå Eltel (på oppdrag frå Telenor) og la inn fiber på kontoret til Firda settefisk. Men han som skal kople til utstyret har ikkje vore her enno. Vi er spente på kor lang tid det tek, seier Torbjørn Øvrebotten.

Tekst og foto: Magni Øvrebotten 26.03.23.

28. mars 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-03-28 10:35:132023-04-26 19:37:12Telenor snur
Aktuelt, Arkiv

Vil ha fleire stjernestopp på Villevika

 

Det vert ikkje fleire stjernestopp eller bestillingsstopp på Villevika for Kystvegespressen frå 2024. Grendalaget har fått brev frå Skyss (Vestland fylkeskommune) om at det vert som no. Det vil seie stjernestopp på Villevika i nordgåande retning om ettermiddagen måndag til fredag. Og om kvelden fredag i sørgåande retning.I helgane vert det stjernestopp (bestilling) i nordgåande i retning mot Smørhamn på laurdagar og mot Måløy sundag ettermiddag.

Grendalaget tok opp saka etter at samferdsleutvalet i Vestland ba  Skyss om å vurdere å ta vekk bestillingsstopp i Leirgulen for å få kortare seglingstid for Kystvegekspressen Måløy- Smørhamn – Florø. Det vart sendt ut notat om dette til Bremanger og Kinn kommune der det vart foreslått endringar. Skyss har no varsla samferdsleutvalet i fylket om at dei ikkje går vidare med denne endringar i rutetabellen, mellom anna med bakgrunn i konsekvensane det ville ha fått for dei lokale forbindelsane mellom Bremanger og Kinn. Mellom anna for stjernestoppane på Villevika.

Grendalaget peika i brev til Skyss på at det også var ynskjeleg med stjernestopp på ruta som går sørover på føremiddagen og er i Florø kl.11.50. Det ville gjere det mogleg for folk å kome til Florø utan å bruke heile dagen. I tillegg ville grendalaget også ha stjernestopp på ruta som Florø kl. 08.30. Det ville mellom anna gjere det mogleg for nokre å kome seg heim etter til dømes nattevakt. Og for verksemder som har oppdrag i Smørhamn/Kalvåg.

Saka ligg no hjå samferdsleutvalet som skal ta endeleg stilling til. Grendalaget vil vende seg til utvalet og be om at politikarane set opp fleire stjernestopp på ruta mellom Måløy og Florø – og på ruta mellom Florø og Smørhamn. Det er ynskje om stjernestopp på alle rutene, både nordover og sørover.

21. mars 2023/av asmund
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 asmund https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png asmund2023-03-21 22:18:512023-03-21 22:18:51Vil ha fleire stjernestopp på Villevika
Aktuelt, Arkiv

Skummelt å gje ut barneplate

Foto: Francisco Munoz

– Dette er kanskje noko av det skumlaste eg har gjort, seier Sigrid Moldestad om  barneplata “Regndråpeborna”, som ho gjev ut 24. mars. – Det er skummelt fordi barn er det ærlegaste publikumet ein kan ha. Eg har aldri skrive for barn på denne måten før. Men å arbeide med orda og dikta til Jan-Magnus Bruheim har vore ei glede, også denne gongen, utdjupar Sigrid Moldestad.

Etter seks soloalbum med eigne tekstar og låtar, med tradisjonsmusikk og diverse tonesettingar, har ho no laga eit barnealbum med 13 nye songar. Alle basert på barnedikt av diktaren Jan-Magnus Bruheim.

Musikarane i Regndråpeorkesteret; Sondre Meisfjord, Jørgen Sandvik og Kåre Opheim er kjende i mange kretsar og spelar i fleire ulike genrar. Sandvik og Opheim spelar i Sigrid sitt faste band. Når dei no har leika seg saman i Duper studio i Bergen, med Yngve Leidulv Sætre som produsent og Iver Sandøy på lyd/miks, er resultatet nettopp det; – Ein musikalsk genreleik med dikt som ofte talar like mykje til vaksne som til barn, seier Moldestad i ei pressemelding. Det er Heilo Records som gjev ut albumet.

– Det har vore veldig befriande å skrive desse songane. Eg har heile tida hatt fokus på at eg ville forsøke å skrive så bra musikk som mogleg til desse fine dikta og historiene. Dei inviterer til det. Bruheim si verd er full av leik, fantasi og empati. Musikalsk har det vore befriande å kunne dra litt på og leike med ekstra store penslar, seier Moldestad. – Det er kanskje det som skil dette frå det eg har gjort før. Det har vore ekstra fint å ta fram dei sidene for alle oss som er med, legg ho til.

Prosjektet starta eigentleg som konserten “Regndråpeborna og andre dyr”, ein bestillingskonsert under Førdefestivalen 2022, i samarbeid med Falturiltu på Stord og Vossajazz.

Diktaren Jan-Magnus Bruheim (1914-1988) har mange eit kjært forhold til. Hele livet skreiv han for både barn og vaksne. Den første barnediktboka kom ut i 1956, den siste i 1986, to år før han døydde. No kjem 13 av desse dikta for fyrste gong som songer.

Sigrid Moldestad er ikkje ukjend med Bruheim. I samband med 100 års-jubileet for Bruheim i 2014, skreiv ho musikk til ei rekkje vakre kjærleiksdikt med albumet “Brevet til kjærleiken”.  Det fekk strålande kritikkar og vart kåra til “Årets album” i NRK´s Norsk på Norsk.

– Det var eigentleg då eg arbeidde med «Brevet til kjærleiken» at eg oppdaga alle dei fine barnedikta hans. Eg har tenkt på dei sidan, at dei burde få sitt eige prosjekt ein dag. No er det her! Vi gler oss til å spele konsertar for store og små rundt omkring i det ganske land, seier Sigrid Moldestad.

Albumet kjem 24. mars. Først ut er platesleppkonsert på Vossajazz, laurdag 1. april.

Illustrasjon til plateomslaget av  Jens Kristensen / Coverdesign: By Ingis. Jens Kristensen illustrerte også diktsamlinga «Trollguten og andre dikt», eit utval av Bruheim sine barnedikt. Boka kom ut på Samlaget i 2018 med Hildegunn Solberg Nes som redaktør.

Litt om dei som er med:

Sigrid Moldestad er frå Breim i Nordfjord, men bur i Bergen. Ho har gjeve ut seks soloalbum. Det siste, “Tonen i meg” kom i 2021. “Et strålende album” skreiv Puls, Arild Rønsen. “Jeg finner ingenting å sette fingeren på”.  Skriv tekster og musikk i tillegg til sitt arbeid med tradisjonsmusikk. Har to Spellemannspriser bak seg, ( 2005 og 2007) og turnerar stadig med eige band og i ulike og andre samarbeidskonstellasjoner. Moldestad er utdanna folkemusikar og spelar fele og hardingfele i tillegg til å synge. Kåra til Årets Folkemusiker i 2010 og har motteke ei rekke andre priser. Særlig kjent for songer som «Så tag mitt hjerte», «Eg vil vere her» og «Vise til far». Er for tida aktuell som skodespelar på Det Vestnorske Teater i Bergen, med førestillinga “Heimatt”, som går til og med 29. mars.

Sondre Meisfjord: Bassist frå Frei på Nordmøre. Jazzmusikar, utdanna ved jazzlinja i Trondheim. Kjend frå fleire sentrale grupper og prosjekt som Come Shine, Gjermund Larsen Trio, Erlend Viken Trio, Kari Bremnes band m.fl

Kåre Opheim: trommer. Frå Voss og kjend frå fleire band; Real Ones, Karl Seglem Band, Sigrid Moldestad m.fl

Jørgen Sandvik: Gitarist frå Bergen, busett på Stord. Spelar mange ulike strengeinstrument i tillegg til å synge. Fekk Spellemannsprisen 2018 for si soloplate i klassen for Blues. Kjend frå band som Real Ones, Sigrid Moldestad band, ulike samarbeidsprosjekt.

Tekstar av Jan-Magnus Bruheim (1914-1988). Musikk av Sigrid Moldestad. Produsent: Yngve L. Sætre.  Lyd/Miks: Iver Sandøy og Yngve L. Sæthre.
Mastering: Iver Sandøy

21. mars 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-03-21 18:26:182023-03-21 19:30:59Skummelt å gje ut barneplate
Aktuelt, Arkiv

Ein kasteball i Telenor

Etter fleire års kamp vart det hausten 2022 lagt inn fiber i dei fleste husa i Botnane, bortsett frå hjå verksemda Firda Settefisk. Der hadde dei fått utsett utkopling av fasttelefonen i nær eit år fordi Telenor ikkje kunne levere dei godt nok trådlaust nett til bruk for møte og anna digital kontakt med omverda. – Vi har vore ein kasteball i Telenor-systemet i over eit år, seier driftsleiar Torbjørn Øvrebotten i Firda Settefisk.

Øvrebotten hadde kontakt med Telenor Bedrift hausten 2022. Dei som jobba med fiber i bygda grov ned trekkerøyr også til anlegget. – Den 22.12.22 kom det folk frå Eltel så då rekna vi med at dei skulle installere fiber på fiskeanlegget. Men nei, dei skulle montere nytt trådlaust internett. Nett den same teknikken som ikkje fungert sist dei prøvde, då Teams-møta våre vart reine hakkematen, fortel Torbjørn Øvrebotten.  Men no var gode råd dyre for fasttelefonen skulle kuttast ved årsskiftet.

Installatørane frå Eltel, som arbeidde på oppdrag frå Telenor Bedrift, arbeidde i seks, sju timar og heva mellom anna antenna fem meter. – Det gjekk på eit vis, men det er eit usikkert samband, seier Øvrebotten. Då han ringde attende til Telenor Bedrift, for å klage og tinge fiber på nytt, fortalde dei at dei ikkje kunne tilby fiber i Botnane. Dei synte han til Telenor Privat, utan å vite at dei nett då dreiv med installering av fiber i private hus i Botnane.

Håpar det skjer noko neste veke

– Men Telenor Privat synte meg attende til Telenor Bedrift, sidan det var ei bedrift det var snakk om. Etter å ha vore kasteball mellom desse to ei god stund synte det seg at Firda Settefisk måtte bestille fiber i mitt namn hjå Telenor Privat. Det var uråd å få fiber i Firda Settefisk sitt namn, forstå det den som kan, seier Torbjørn Øvrebotten. No håpar han at det skjer noko neste veke, men kjenner seg ikkje sikker etter alt styret det har vore med Telenor.

Firda Settefisk måtte betale nær 9000 kroner for å få opp den mellombelse løysinga, som ikkje var tinga, men som Telenor kom med før jul. – Det skjedde samstundes med at eg og andre her i bygda fekk installert fiber i privathusa våre. Då eg tinga fiber til fiskeanlegget sa Telenor Bedrift ingenting om at det måtte stå i mitt namn. Ein ting er sikkert: Telenor Bedrift veit ingen ting om det som skjer hos Telenor Privat og omvendt.  Og ein må bruke vanvittig med tid for å kome i mål med noko som helst når ein har med Telenor å gjere, seier driftsleiar Torbjørn Øvrebotten i Firda Settefisk i Botnane.

PS: Enivest skal bygge ut fiber i Kinn

Som kjent høyrer Botnane og Årebrot til kvar sin kommune, Botnane til Bremanger og Årebrot til Kinn. Det er Enivest som skal bygge ut eit nytt TV- og breibandnett med fiber på strekninga Årebrot – Seljestokken – Husefest. Selskapet er i gang med planlegginga, og det er aktuelt med eit folkemøte på Årebrot, som grendalaget skal vere med å arrangere. Det er ikkje fastsett dato for møte enno.

Magni Øvrebotten 14.03.23.

15. mars 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-03-15 07:41:512023-03-15 07:41:51Ein kasteball i Telenor
Aktuelt, Arkiv

Årsmøte i Botnane og Årebrot grendalag 2023

Dei av styret og vara som var på årsmøte. Frå venstre: Nina Seljestokken, John Sande, Helen Aasen, Åsmund Berthelsen og Marion Ederveen van Eck. 

Trass i snøver og skiftande føre møtte det 14 medlemmer på årsmøte i Botnane og Årebrot grendalag laurdag 11. mars. Åsmund Berthelsen vart attvald som leiar for eit år og i styret for to år. Helen Aasen vart attvald til styret for to år. Nina Seljestokken, Marion Ederveen van Eck og Vetle Aase Øvrebotten var ikkje på val. Varafolk er Jens Anders Sunde, John Sande og Hannele Turunen (ny). Sigfred Nøttingnes vart attvald som revisor.

Valnemnda for neste årsmøte er Rudi van Eck, Elisabeth Ruud Nordbotten og Marit Brandsøy (ny). Alle val var samrøystes. Årsmøte vedtok å betale rekneskapsførar til å føre rekneskapet, som etter kvart har blitt omfattande.

Under finn du vedteken arbeidsplan og budsjett og godkjent årsmelding og rekneskap for 2022. Det var litt debatt om ein skulle auke medlemspengane, men årsmøte kom til at dei blir som no. Kr. 150 for vaksne og kr. 50 for dei mellom sju og 18 år. Dei yngste kan vere medlemmer gratis.

 

Vedteke årsmelding 2023

Vedteken arbeidsplan 2023

Rekneskap 22 og budsjett 23

Vala på årsmøte

 

 

12. mars 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-03-12 09:25:412023-03-12 09:25:41Årsmøte i Botnane og Årebrot grendalag 2023
Aktuelt, Arkiv, Historikk

Tre minne frå andre verdskrig

     Alliert fly skote ned ved Nærøyane. Databilete av Fridtjov Urdal

Flystyrt våren 1945

Ein gong på vårparten 1945 vart eit alliert fly skote ned og styrta i fjorden nord for Nærøyane. Han Peder Iversen (Pederen på Kviene) såg til og rodde ut og fekk plukka opp flygaren, rodde han i land og fekk han i hus, og sette han til turk attmed kjøkenomnen. Men kva gjer ein med ein alliert flygar som har landa i fjorden høgste dags?

Skal ein freiste å få vedkomande unna og korleis? Peder kom til at sjansane var små for at noko slikt ville lukkast. Ein måtte gå utifrå at den tyske kontrollposten på Storeåsen i Florø hadde sett kva som hadde hendt og at det hadde vore båt ute og henta ein som låg i sjøen. (Kor vidt flyet hadde naudlanda på fjorden, eller om flygaren hadde kome i skjerm, er for meg noko uklårt, all den tid båe ting vart fortalt). Dessutan var det sikkert andre som óg hadde sett. Avgjerda vart at her var det berre å melde frå til okkupasjonsmakta om at dei kunne kome og hente ein alliert flygar. Så vart gjort.

Men det smakte ikkje heilt godt å gjere det. Sjølv om det ikkje var noko særleg tale om det, så verka det som ein hadde eit agg for at flygaren vart utlevert til fienden. I ettertid kan ein vel sjå at det å få flygaren unna og i løynd ville ha vorte svært vanskeleg all den tid dette var noko som hende høgste dags med mange tilskodarar. Tyskarane ville likevel ha kome før eller seinare, og kva då? Nei, han sprang til skogs han og borte var han. Ville dei verte trudde på det? Og kva med dei hine i bygda om det vart noko styr?

30. mars 2023: Vi etterlyste dato for denne flystyrten då vi la ut denne historia, og fekk svar frå Aud Slettehaug, som er knytt til Luftkampmuseet i Frammarsvika, Naustdal. Flyet styrta 7. april 1945 og flygaren overlevde krigen, sjølv om han kom i tysk fangenskap etter flystyrten. 

        «Dinna store styggheita», databilete av Fridtjov Urdal.

Då dinna «Store styggheita» låg nede på Vågen

Eit av krigsåra kom det eit havariskadd tysk fraktefartøy og la seg til ankers på Nordre Vågen. Kva tid dette var og kva fartøy det var veit eg ikkje, men det skulle vere lasta med kol og poteter vart det fortalt.

Bjarne Holstad meinte at det var eit fartøy som hadde gått seg på Årebrotsodden. Der var tydeleg merkje i bergnova etter skuring, og båten var oppskrapt og hadde kollisjonsskadar i baugen. Folk var redde for at der skulle kome allierte fly og gå til åtak. Ho Maria på Løypa var så å seia næraste granne til fartøyet og ho omtala det slik: «Eg har aldri vore så redde som då dinna store styggheita låg nede på Vågen her.» Heldigvis for gardane i kring så kom der ingen fly og bomba. Men ein del av mannskapet hadde fått landlov og trekte til skogs og fjells.

Det gjekk ikkje likare en at to-tre mann gjekk seg skårfaste i Futenipa og måtte ha hjelp av heimekjende folk for å kome seg velberga ned att. Nokon var framme med kjeften og meinte at ein «berre skulle ha lete dissa helsikes tyskarane sete opp i skåra si». Men fekk då til svar: «Kunne no ikkje ha dei sitjande der å skrike som nokre andre ramnar». Fartøyet kom ikkje under åtak den tid det låg på Nord Vågen, så bygda gjekk klar åtak.

Spekulasjonar kring eit løetak

På Kvia vart det rett etter krigen lagt nytt tak på løa/fjøsen. Slikt går ikkje uakta føre seg i ei lita bygd der det ikkje er kvart år det ver lagt nye tak. Kor hadde dei no fått råd til det? Jau, det vart sakte funne ei forklaring på det. Det var sjølvsagt pengar som dei hadde fått som erstatning for han Fridtjov, yngste sonen som kom av dage då lokalbåten Fusa vart attakkert (angripe) på Korsfjorden (Krossfjorden) 8. januar 1945. Ja, slik var det nok, meinte somme å vite. Nett dette vart aldrig omtala heime, men det skulle meir en godt gjerast for at det ikkje skulle kome dei etterletne for øyra, men det vart aldri nemnt som eg kan minnest. Det er dette med reip i hengd manns hus. Det var noko sørgjande pårørande hadde klart seg godt utan.

Eg har ingen grunn til å tru at eit slikt ord kom ut grunna vondskap eller aggresjon/misunning mot dei på Kvia. Nei, det var nok heller syskenbarna, toskeskapen og tankeløysa som gav føter til slikt. Så korleis kom det for mine øyre? Den som fortalde mest utførleg om dette var Abraham Øvrebotten frå Botnane. Vi kom ved eit høve i prat om farbror Fridtjov, som han hadde kjent i si ungdomstid. Abraham nemnde det som eit døme på kva folk kunne sleppe or seg. Han fortale vidare at det óg var dei som hadde meint at det måtte vere ei trøyst for familien at det var dei allierte og ikkje tyskarane som hadde drepe han. Kva trøyst der var å finne i det var han meir enn tvilande til. Nett den trøysta hadde eg høyrt heime, med mora, ho Anna, sin kommentar: «Å, da er lett trudd da so ikkje sjølv e røynt». Andre informantar når det gjeld ord om det nye løetaket var Henrik Kleiven og Kjell Døskeland.

Av Fridtjov Urdal, februar 2023.

12. mars 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-03-12 08:46:112023-03-30 15:37:04Tre minne frå andre verdskrig
Aktuelt, Arkiv, Historikk

Naud er skam, endå om ho er gamal 

Få ting er meir skammeleg enn naud. Difor talast og minnest det lite frå tida då det fanst matnaud her i bygdene, for berre snautt 100 år attende. Då er det ikkje tale om krig, men rett og slett matnaud kring om i stovene. Men var det matnaud her som folk hadde havet så nær? Det var vel alltid råd å få seg ein mort og to?

Det er ikkje sikkert det var så enkelt. Det var heimar og huslydar der dei ikkje hadde båt, og om dei hadde så kunne det vere smått med reiskap utover handsnøre. Og sume år var svartår, det var uår på sjø, så vel som på land. Då var matmangelen ein realitet i mange heimar.

Det var ikkje så at folk ikkje ville hjelpe, men då krevst det noko å hjelpe av. Dessutan var matmangelen ei skam ein nødig synte fram. Om vi ungane var bort i gardane og vart bydde mat, så skulle vi takke nei, for elles kunne folk tru dei ikkje hadde mat heime. Det var hardt mange gonger når vi var svoltne og ikkje viste om det var noko å få heime heller. Dei små jordlappane som utgjorde gardane her var ikkje mykje å forlite seg på. Om karane var vekke på fiske, eller borte på anna arbeid, så var det slett ikkje sikkert at dei hadde reide pengar å sende heim til kvinnfolk og ungar. Slo det til med sjukdom og ulukke var vegen ut i naud kort. Dette er ei soge som ein ugjerne fortel sjølv om eins eigen slekt og familie var ein del av det, Naud er skam endå om ho er gammal.

 

Legdekallen låg i fjøsen. Databilete av Fridtjov Urdal.

Legdekallen låg i fjøsen

Å gå på legd var den gamle sosial-ordninga, for dei som var gamle og fattige og sjølv ikkje hadde midlar til eige livsunderhald, eller kunne gjere arbeid. Då måtte dei på bygda. Dei kunne ha fast tilhald på ein gard eller dei vart frakta rundt frå gard til gard, eller det var nokre gardar eller plassar som delte på eit legdeslem.

I min barndom høyrde eg om ein stad her i bygda at dei hadde legdekallen liggjande i fjøsen. I ettertid vart det lagt folk til last at dei for slik åt. Det kan synast som om dette var ei nedverdigande og inhuman framferd, men går ein attende til den tida då dette hende, slutten av 1800-talet, så var ikkje det å ligge i fjøsen nokon dårleg stad å vere.  Om der ikkje var så heilt patent når det gjeld hygiene-standaren og lukta, så var det ikkje kaldt all den tid ein hadde varmen frå beista. Og det talde mykje i ei tid då det å skaffe til rettes ved var svært arbeidskrevjande, anten det no var tre eller torv. At kosten kunne vere skral, og at husets folk så godt dei kunne  freista pine arbeid ut or  legdefolk, var noko folk den gong skjøna seg vel på. Den som ikkje vil arbeide «skal heller ikke æde». I Synnervåg plagdest dei visst lenge med ei legdekjerring som vart sengeliggjande og ikkje ville daue.

«Engel i kaffikopp». Databilete av Fridtjov Urdal 

Ho som såg englar 

Det vart fortalt om ei som budde på Vikja. Ho hadde det heller smått, så ho rak stundom i gardane for å få noko å leve av. Men all den tid Vårherre ser til sine så hadde ho fått den gjevnaden at ho kunne sjå englar på høglys dag.

Det var helst når nokon hadde døydd at desse englane synte seg. Bodskapen var at dei vart henta til himmels. Så snart eit dødsfall spurdest så møtte ho fram i sørgjehuset og fortalde kva ho hadde sett. Kor vidt folk trudde noko vidare på desse syna skal vera usagt, men skikken vare at synet vart honorert i kaffi og eit mål mat.

Då han gamle Thore i Husefest (1819-1913) gjekk or tida hadde ho visst fortalt at ho hadde sett fleire englar. Det heldt folk for rimeleg all den tid at skulle ein få gamle Thoren med seg til himmels så nytta det nok ikkje berre med ein engel.

Det gjekk óg det ordet at dei trudde han gjekk att nord i Husefest. Han var ikkje før komen i jorda før der synte seg ein rev som var svært nærsøken, og som det ikkje beit skot på. Det meinte/sa folk «de ska sjå det er Thoren som går atte so ein røv, jau, da skulle høve seg».

Thore Hansen Husefest var ein framtøk og driftig kar som stelte med mangt og mykje. Ikkje berre var han ein dugande notbas og forretningsmann, han var óg dugande i fleire handverk, mellom anna som smed. Trass dette fekk han ikkje noko eintydig rosande ettermæle. Til det var han for påhalden og vanskeleg å kome til rettes med.

Av Fridtjov Urdal, februar 2023.

25. februar 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-02-25 08:51:252023-02-25 08:51:25Naud er skam, endå om ho er gamal 
Side 9 av 24«‹7891011›»

Kategoriar

  • Aktuelt
  • aktuelt
  • Arkiv
  • Historikk
  • historikk
  • Innlegg
  • News
  • Personal
  • Ukategorisert

Botnane og Årebrot Grendalag

Leiar:

Åsmund Berthelsen
E-post: asmund.berthelsen@icloud.com
Tlf. 93237073

Lik oss på Facebook

© Kopirett - Botnane
  • Link to Facebook
Scroll to top Scroll to top Scroll to top