Botnane
  • Link to Facebook
  • Heim
  • Aktuelt
  • Diktarstien
  • Næringsliv
  • Turar
  • Om oss
  • Utleige
  • Historikk
  • Arkiv
  • Gravrøysene
  • Click to open the search input field Click to open the search input field Søk
  • Menu Menu
Aktuelt, Arkiv

NM-meister i diskgolf opnar bana i Botnane

Ein av utkastrampene i diskgolfbana i Botnane

Den nye diskolfbana i Botnane vert opna laurdag 15. juli, kl.14.00, av Jostein Håland, frå Langevåg IL diskgolf, Sula på Sunnmøre. Han vart NM-meister og kongepokalvinnar i diskgolf i 2015. Håland har vore ei eldsjel for diskgolf i mange år og har fått fram mange gode diskgolf-spelarar, som har vunne Norgesmeiserskap siste åra.

Norgesmeister Jostein Håland, frå Langevåg  kjem til Botnane laurdagen i Bygdehelga  for å gje litt opplæring og tips om kast og kasteteknikk i diskgolf,  før det er individuell konkurranse.

Rune Nordbotten og svigersonen Fredrik Espedal er pådrivarane for diskgolfbana i Botnane. Ho ligg i kulturbeiteområdet bak grendahuset og er bygt på dugnad. – Vi er ikkje heilt ferdig med bana enno, det står att å få opp eit hovudskilt og eit lite skilt på kvar utkastrampe, seier Rune Nordbotten. Utkastrampane har fått namn etter kvar dei er plasserte, t.d. Gullkista, Kyrkjesteinen og Hogane, osv.

Laurdag 15. juli skal Jostein Håland gje opplæring og tips om kast og kasteteknikk i diskgolf ved grendahuset i Botnane, Det skjer kl.13.00, før opninga kl. 14.00 eller 14.30, alt avhengig av kor mange som ynskjer opplæring.

– Opningsdagen ser vi føre oss ein induviduell konkurranse, men folk kan sjølvsagt gå saman, seier Rune Nordbotten. Han er veldig spent på å høyre kva den dyktige diskgolfspelaren Jostein Håland seier om bana, og om ho er god nok til å bli brukt i konkurransar.

– Korleis skal opninga gå føre seg?

– Utan å fortelje for mykje skal Håland skyte ned eitkvart med ein disk, eller sendebrett om du vil kalle det det. Folk må møte opp og sjå, og det er lunsjkafe og kunstutstilling i grendahuset samstundes. Dei som har vore på fiskekonkurransen i Nøre dalen er også ferdige tidsnok til å få med seg opninga av diskgolfbana, seier Rune Nordbotten.

Les her om dugnaden på diskogolfbana i påska

29. juni 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-06-29 17:04:362023-06-29 17:05:15NM-meister i diskgolf opnar bana i Botnane
Aktuelt, Arkiv

Kjærleikshagen på Urane

– Denne hagen er Agnes sitt verk, eine og åleine. Ho planta løkar, staudar og rododendron i søkk og kav, særleg då ho vart eldre og nådde i folketrygda. Før den tid var det blomar på eit mindre område, for det var om å gjere at kvar minste jordflekk vart brukt til å dyrke gras for sauene. Det var nøysemd sett i system, seier Are Skoglund, som no er den heldige eigaren av Gamlebøen på Urane, der Agnes Uren (1903-1992) budde all sin dag. 

 

Ein kan nyte både utsikta og grøderikdomen frå uteplassen.  

Vi har fortalt historia om Agnes og folka på Gamlebøen før. Det var ho som i ungdomen hadde fått seg jobb på eit hotell i London og stod reiseklar då mora Juditta utbraut: «Kva med meg då?». Agnes blei verande, ho makta ikkje å la mora site att åleine med ei ku og fem sauer. Etter å ha gjeve opp London forlova ho seg med Mandius Sønnervåg, som hadde eit gardsbruk litt lenger nord på stranda. Dei var ringforlova, men det vart aldri noko giftarmål, for Mandius fekk tuberkulose og døydde på tuberkuloseheimen på Sandane i 1944.

– Agnes bar ringen til Mandius heile livet. Huset her var fullt av religiøse bøker og broderte bibelvers. Eitt av bibelversa har eg teke vare på: «Vær tro inn til døden, så skal jeg give dig livsens krone», står det. Det var ho verkeleg heile livet. Men ho snakka ikkje om det.

– Du kallar hagen her for «Kjærleikshagen», kvifor?

– Ja, det namnet var det Fridtjov (Urdal) som brukte fyrst. Han er meir poetisk enn meg, og kjende Agnes og folka her på Gamlebøen godt. Ho heldt alltid eit ope og gjestfritt hus. For meg er dette ein slags minnehage, for henne om Mandius, for oss andre om Agnes. Det fortener ho. Folk blir store i augene når dei ser kva blomsterprakt som skjuler seg bak steingarden og mellom steinane her.

 

Ein fordel med å bli pensjonist er å få med seg vårbløminga på Gamlebøen

– Reiser du hit for å få med deg våren i hagen?

– Ja, det var fyrst i fjor, då eg vart pensjonist, at eg skikkeleg fekk glede av våren i hagen her. Då var våren mykje tidlegare enn i år og med mykje rikare bløming. Alt kom på ein gong. Kulden og det ustadige veret gjer at det er seinare og mindre blomsterprakt i år. Men her er rikeleg likevel, seier han og ser utover ein hage der påskeliljene og narsissane er i ferd med å blomstre av, og dei fleste rododendronane ikkje har sprotte heilt enno. Dei er høge som tre, dei eldste meir enn 50 år gamle. Dei er eit syn i raudt, og snart sprett dei lilla, rosa og kvite også. Ulike blomar avløyser kvarandre utover våren, sommaren og hausten, sjølv om hjorten tek føre seg her også.

Are Skoglund har gjeve 17. mai-nemnda i Botnane og Årebrot grendalag ståande beskjed om at dei må kome hit og plukke blomar til å pynte med. Her er det fort gjort å samle seg store bukettar med påskeliljer, narsisser og rododendron. Han tykkjer det er kjekt om Agnes sin hage kan glede andre. Det ville ho ha likt.

 

 

Førebels er det berre dei raude rododendronane som blømer. Dei lilla, kvite og rosa står høge som tre med eit vell av knoppar.

 

 

 

 

– Korleis maktar du å halde hagen ved like?

– Nei, sei det du. Eg er ingen botanikar, hadde nok stroke om eg kom opp i det faget. Men eg er stolt av hagen og har fordel av at løkplantane formeirar seg villig. Eg prøver å halde dei store trea i sjakk, slik at dei ikkje skuggar for hagen.  Men eg slit mest med rosehekken Agnes planta fram på kanten mot sjøen. Ho kom heim med stiklingar etter å ha vore i systerdottera Tordis sitt bryllaup. Trekken frå sjøen skulle spreie den gode lukta bakover i hagen, og vere til glede når vi sat her, hugsar eg ho sa. Men eg kan ikkje fordra dei rosene!

– Kvifor ikkje?

– Dei stikk noko alldeles forferdeleg og eg likar ikkje å få hendene fulle av små torner. Dei verkjer ut att etter nokre veker. Det går ut over stellet rosene skulle hatt frå mi side og eg finn ikkje ut av kva stell dei skal ha. Det er små gule roser, mest som ballar, og luktar godt. No har eg malt opp kvist og greiner og lagt rundt dei, å bruke hjorteskiten som låg her hjelpte ikkje. Nei, eg vansteller nok dei rosene, for folk som får avleggarar får dei til å bli vakre busker. Eg bør kanskje få meg tak i sauemøk?

 

Den problematiske rosehekken skuggar ikkje for sjøutsikta  

– Plantar du noko sjølv i denne hagen?

– Det er lite som har vore planta her etter at Agnes la inn årane, og her er så mykje at det ikkje er nødvendig med meir. Tvert om trur eg at eg må kutte ned på dei største rododendronane, dei tek liksom heilt over der dei står. Den aller største er den Agnes gjødsla med oske frå omnen, det er tydelegvis god næring for dei som likar sur jord. Ho hadde greie på slikt, ho Agnes. Ho las om plantar jamsides bandsterke verk av Hamsun og Bjørnson. Vinteren var for lesing, vår, sommar og haust for hage. Agnes la sjela si i arbeidet med denne hagen, seier Are Skoglund, i stor respekt for grandtanta sitt arbeid.

Tekst og foto: Magni Øvrebotten 14.05.2023.

 

16. mai 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-05-16 06:28:422023-05-16 06:28:42Kjærleikshagen på Urane
Aktuelt, Arkiv

Flystyrten og dei himmelsende kjolane ved Nærøyane

Fridtjov Urdal har tidlegare skrive historia om då eit engelsk fly styrta ved Nærøyane 7. april 1945, slik han hugsar brotstykke av det han vart fortalt om det. No har han fått Kjell Døskeland si skildring av hendinga. – Kjell Døskeland, fødd 1935, er vel av dei siste attlevande som opplevde og hugsar denne hendinga vårdagen fyrst i april 1945.  Han har ei annan og meir heilskapleg framstilling enn det eg kunne gje på grunnlag  av dei minnefragmenta eg bygde på, skriv Fridtjov Urdal. Silken i fallskjermen vart brukt til på sy kjole til ein konfirmant, og seinare til brudekjole, til ei frå Nærøya. Har nokon bilete? 

Kjell Døskeland minnest flystyrten slik:

Det var slett ikkje uvanleg med fly i dei dagar. Det kom fleire gonger fly vestfrå for å gjera åtak på farty som låg i Nordgulen. Kor vidt dette flyet hadde vore ute i slikt ærend veit eg ikkje. Flyet kom uvanleg lågt på vestleg kurs og vi høyrde at det måtte vere noko gale med motoren. Trass i den låge høgda sprang  flygaren ut i fallskjerm, landa i sjøen og kom seg sidan opp  i ein gummiflåte.  Der kom båtar til, kven det var hugsar eg ikkje anna enn at det var ein robåt med to mann. Bestefar min og onkelen tok  motorbåten og for ut og fekk slepa flåten til lands inn på Nordre vågen. Eg trur eg gret fordi eg ikkje fekk vere med.

Eg meina å hugse at der kom fleire folk til og det var diskusjon om kva ein skulle gjere. Dette var berre nokre veker etter at radiostasjonen i Breivika var teken, så folk var vel noko oppskremde. Eg meiner at flygaren vart teken opp i Vågen. Ein vart einige om at det ikkje var anna å gjere en å melde frå til myndigheitene. Det vart ringt frå Ura og flygaren vart henta og ført til Florø og derifrå til Bergen. Han var vanleg krigsfange. Folk visste å fortelje at han hadde komme vel gjennom tyske fangenskapet det var då berre ein månad att av krigen Det vart naturlegvis rykte, praten gjekk om dette som om alt anna. Mellom anna skulle føraren av den båten (truleg var det Sonja, ein båt heimehøyrande i Seljestokken som tyskarane hadde kverrsett til sitt bruk) som skulle hente flygaren  gjeve seg god tid og endå til skura bort i eit skjer i von om at ein skulle få flygaren unna. Kor vidt det er rett er høgst uvisst.

Den himmelsende kjolen

Det som derimot er sikkert er at ein mann frå Nærøyane hadde plukka opp fallskjermen og ei stund etter kom den til Urøya. Finnaren eller bergar hadde ei dotter som skulle konfirmerast det året og han ville ha tanta mi, ho Alma som var sydame, til å sy kjole av skjermen. Så vart gjort. Nokre år etter kom kjolen attende til Urøya og ho Alma, men no skulle han syast om til brurekjole. Det vart og gjort, skriv Kjell Døskeland til Fridtjov Urdal.

Skal tru kven det var som sto konfirmant og brud i denne himmelsende kjolen? Er det nokon som veit det? Det kan ikkje vera så mange konfirmantar frå Nærøyane å velje i. Om kjolen finst enno så har han si historie. Har nokon bilete av konfirmanten og/eller brura i kjolen av fallskjermsilke?

At det er fleire forteljingar om same hending er heilt vanleg, og denne som Kjell Døskeland fortel er meir konsistent enn dei brokkar som eg minnest vart fortalt. Denne hendinga er nok dokumentert i både allierte og tyske arkiv. Fly avdelinga som det her er tale om hadde basen sin i Peterhead og fangen vart nok registrert og avhøyrd av tyskarane.

Fridtjov Urdal 14.04.2023.

9. mai 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-05-09 10:14:592023-05-12 21:23:40Flystyrten og dei himmelsende kjolane ved Nærøyane
Aktuelt, Arkiv

Om depotøvinga

Last ned planen her:

Øvelseplan for depoter 2023

26. april 2023/av asmund
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 asmund https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png asmund2023-04-26 20:30:332023-04-26 21:22:36Om depotøvinga
Aktuelt, Arkiv

Finn ei spesiell ro i Botnane

Astrid-Marie Sørbotten flytta til Botnane med foreldra Solbjørg og Åge, og broren Bernt, i 1982. Ho var seks år gamal og broren tre år yngre. Det var berre dei to ungane frå starten av. No bur to av syskena hennar i Botnane og sjølv har ho lyst til å kome seg heimatt før ho vert pensjonist. – Eg får ei heilt spesiell ro i Botnane og reiser heim så ofte eg kan, seier Astrid-Marie Sørbotten, som bur i Grimstad saman med yngste dottera Sarah Emilie. Den eldste, Maria Angelica, studerer i Bergen.  

Astrid-Marie Sørbotten med diktet «Ved fjøre sjø» på Flotholmen i bakgrunnen.
Foto: Magni Øvrebotten.

– Eg hadde masse vener i Florø og fekk meg ein hund, Pluto, då vi flytta hit. Det var veldig stas. Eg hugsar det som kjekt å bu i Botnane, aldri trist. Etter kvart fekk Bernt og eg ein bror og ei syster, Jan-Åge og Linn-Kristin, og det kom fleire andre ungar i bygda.

– Kva gjer at du og syskena dine er så knytte til Botnane?

– Ja, to av fire sysken bur her og vi andre kjem heim så ofte vi kan. Eg reiser ikkje til Syden på ferie, eg reiser heim til Botnane. Når eg ser på Facebook at alle er heime og mamma lagar middag, då kjenner eg på heimlengten. Eg bur ti minutt frå Arendal og 20 minutt frå Kristiansand, med massevis av tilbod. Det er ein stor kontrast til her. Men det er Botnane og familien min eg saknar; å gå på Opnaren, rusle i fjøra og nyte sjølufta, kjenne på roa, vinden og veret.

Men ho er rask med å legge til at ho skjønar at det ikkje er berre enkelt å bu her med barn og jobb utanbygds. – Eg har stor respekt for syster mi og mannen, med tre born, som må til Florø når dei skal i barnehage og på skule. Det er ikkje enkelt å få alt til å gå opp med få buss- og båtruter og langt å køyre. Skal ein bu i Botnane må ein ville det, trur eg, seier Astrid-Marie Sørbotten.

Sjølv har ho framleis ei von om å busette seg i Botnane før ho er pensjonist. Ho trur det er mykje i uttrykket om at alle omvegar er ein veg heim. Astrid-Marie arbeider som kurs- og konferansevert på eit strandhotell i Grimstad. – Eg likar å prate med folk. Det har eg alltid gjort, ler ho.

Jan-Magnus Bruheim budde i Botnane frå 1978-1985. Her er han saman med Astrid-Marie og Bernt Sørbotten på avskjedsfesten 3. november 1985. Foto: Åsmund Berthelsen.

– Likte roa til Bruheimen

Samtalen med Astrid-Marie føregår medan vi går Diktarstien i Botnane saman i påska. Ho minnest Jan-Magnus Bruheim med glede. Han var som ein ven å vitje for henne. Ho sykla frå Sørbotten og inn til skulehuset i Øvrebotten, trur knapt ho sa frå heime at ho for.  – Eg likte roa hans. Han var ein veldig roleg mann. Eg var der mange gonger. Han vart alltid så glad når eg kom, eg kjende meg veldig velkomen. Eg fekk saft og kjeks og han prata med meg. Sjølv om han sat og skreiv fekk eg aldri kjensla av at det var noko problem at eg kom. Eg fekk bøker å sjå og lese i, medan han skreiv vidare.

– Du kjende deg verdsett?

– Ja, absolutt. Vi var ofte ute bak skulehuset. Der hadde han ein stol han sat i og eg leika kring den store steinen (Huldresteinen) i enden av skuleplassen. Eg prata nok min del, og han nikka og smilte. Jan-Magnus var ein veldig kjekk mann.

– Han hadde vel det vi kallar «barnetekke»?

– Ja, han hadde absolutt det. Han hadde respekt også for ungar. Når eg fekk besøk av dei «store» søskenbarna mine, Wenche og Monika, hadde eg ein ven å vise fram, slik dei viste meg sine vener når eg var på besøk hjå dei. Eg tok dei med til Jan-Magnus, det var heilt naturleg. Trur dei òg fekk bøker av han. Eg fekk bøkene hans til sommar, påske og jul, alle signerte.

Søskenbarnet Monika og Astrid-Marie på besøk hjå Jan-Magnus i skulehuset.
Foto: Privat.

  Bøkene Astrid-Marie fekk var signerte. Foto: Privat.

– Har du noko yndlingsdikt av Bruheim?

– Ja, eg har fleire. Eg likar betre og betre diktet «Tri grannar», som heng på klokketårn-veggen  på gravstaden i Botnane. Men skal eg velge eitt dikt er det «Ein raring»:

EIN RARING

Han er ikkje rik
på pengar og jord,
men gler seg ved alt,
som lever og gror.

Ikkje eig han sauer
og hestar og kyr,
men ingen er meir
glad i dyr.

Ikkje har han fjernsyn
og hytte og bil,
men møter deg likevel
med ein smil.

Så er han vel fattig
vår gode mann?
Nei! Ingen er meir
rik enn han.

Når andre spring
og krev meir og meir
og sankar ting
til sitt eige reir –

sit han og ser
frå ei solblå høgd:
at den er rik
som er glad og nøgd.

Fleire vaksne vener

Det var ikkje berre Jan-Magnus Bruheim Astrid-Marie vitja ofte. I nabolaget i Sørbotten budde det to barnlause ektepar, som hadde godt lag med og sette stor pris på besøk av ungar. – Eg var mykje hjå Valla (Valborg) og Ragnvald i Posten og Jenny og Kåre i Kvia. Kjende meg velkomen der også, berre eg ikkje kom klokka 12.00. Då sov dei middag og skulle ikkje forstyrrast. Elles måtte eg berre kome. Når borna mine og andre spør kva eg gjorde på som unge så er ofte svaret at eg «hoppa på steinar». Eg og Bernt kunne drive i det uendelege med å hoppe på steinar i Vikja, der med fyret. Det var god balansetrening, for å seie det slik. Og vi snudde på steinar, det var alltid spennande å sjå kva småkryp som var under dei. Det fengar framleis ungar, merkar eg. Når eg framleis hoppar på steinar i Vikja er det lukta av barndom som slår mot meg, seier Astrid-Marie Sørbotten.

Les også intervjuet med Solbjørg og Åge Sørbotten, foreldra til Astrid-Marie, frå tidlegare i år. Om «Besta og Besten i Runnane».

Magni Øvrebotten 21.4.23.

 

 

 

23. april 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-04-23 07:33:452023-04-23 11:29:57Finn ei spesiell ro i Botnane
Aktuelt, Arkiv

Diskgolfbane i Botnane

 

Onsdag i påskeveka stilte 15 personar på dugnad i Botnane for å spikre og plassere ut 20 utkastrampar til å kaste diskgolf/frisbee/sendebrett frå. Løypa går i beitemarka bak dei to gardane i Øvrebotten og startar bak grendahuset. Der kjem etter kvart opp kart og skilt over løypa, som er tenkt offisielt opna under Bygdehelga 14.-16. juli. Dei som har eigne diskar (sendebrett) kan bruke bana no.

Det er Rune Nordbotten som har vore pådrivar for å få til diskgolfbane i Botnane, svært inspirert av svigersonen Fredrik Espedal, som er gift med eldste dottera Bolette. Ho og Fredrik byrja spele diskgolf under koronaen. Dei vart bitne av basillen og tok spelet med heim til Botnane, der Rune fort vart hekta. – Det er eit spel for alle aldrar, familievenleg og morosamt. Du kjem deg ut i naturen, det krev lite utstyr, og folk kan vere med så sant dei kan ta seg fram i utmark, fortel Fredrik Espedal.

Fredrik Espedal syner døme på diskar eller sendebrett.

I starten rår han dei som vil prøve seg til å bruke ein til to diskar (sendebrett) og auke på til tre, fire og meir etter kvart som dei vert betre og finn ut om dette er noko dei vil drive på med. Det går an å kjøpe nybyrjarsett med tre sendebrett for 200 kroner, men satsar ein meir profft kostar kvart sendebrett det same.

– Sendebretta er laga av plast med ulike eigenskapar og tyngde. Nokon er for å kaste langt, andre for å kaste meir presist. Målet er å treffe korga med færrast mogeleg kast. Avstanden frå plattningen til korga varierer frå 40 til 80 meter, alt etter kor vanskeleg det skal vere, seier Espedal.

– Kva med alle sendebretta som vert liggande i naturen. Det er ikkje nett naturvenleg?

– Nei, det er viktig at folk held styr på bretta sine og leitar opp dei som kjem på avvegar eller set seg fast i greiner og anna som ligg i kasteretninga. Stundom bør ein fare over løypa og plukke med seg brett som har vorte liggande att. Plattningane skal ha ei plastmatte for at folk ikkje skal skli på dei. men det er ikkje av den sorten dei har på fotballbanane, seier Espedal.

Sendebrettløypa i Botnane ligg i beiteområda bak dei to gardane i Øvrebotten. Løypa startar bak grendahuset, går gjennom Hågane, eit stykke opp i skogsvegen til Åsen, vidare til Legene og over elva til Vaulane og Kvia. Sendebrettbana og Diktarstien ser i kvarandre på Legene, men med sopass avstand at dei forhåpentlegvis ikkje kjem i konflikt med kvarandre. Diktarstien er for roleg gange, stille ro og refleksjon, medan sendebrettbana er for konkurranse, leik og spenning.

Tunge tak med 20 utkastrampar lyfta fleire gonger kvar.

Botnane sendebrettløype

Leitar ein opp diskgolf eller frisbee-golf på Google får ein greie på at det offisielle internasjonale namnet er Disc Golf. I Norge kalla både Frisbee-golf, Disc golf og Diskgolf. Google har ikkje fått med seg det gode namnet på Solund Sendebrettlaug, Noregs vestlegaste kastarar. Kanskje er her inspirasjon å hente til eit norsk namn, som Botnane sendebrettlag, Botnane sendebrettløype, osv. Det er Botnane og Årebrot grendalag som kjem til å stå som eigar av løypa, og korgene får gul krage med grendalaget sin BÅG-logo på.

– Vi vurderer å plassere nokre sett med diskar i ein kasse der vi set opp kart og skilt om bana bak grendahuset, til bruk for dei som ikkje har eigne sett og har lyst til å prøve seg. Men skal det fungere føreset det at diskane vert lagt attende i kassen etter bruk. Elles må dei som skal spele ha med seg eigne diskar, seier Rune Nordbotten. Totalt gjekk det med to tonn plank og 2600 skruar for å lage dei 20 utkastrampane, som vart løfta med handemakt mange gonger før dei var på plass i sendebrettløypa!

 

Ein stor og ein mindre traktor måtte til for å frakte dei 20 utkastrampane

Magni Øvrebotten 05.04.23.

 

 

 

 

6. april 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-04-06 20:25:082023-04-07 09:39:16Diskgolfbane i Botnane
Aktuelt, Arkiv

Pakkeboks gjeld ikkje her

– Vi fekk innspel frå ein innbyggjar om vi kunne prøve å få til ei ordning med pakkeBOKS for Botnane/Årebrot, slik at privatpersonar og verksemder slapp å reise heilt til Svelgen for å hente pakkar. Vi spurde Posten Norge og fekk til svar at det ikkje var aktuelt å plassere ut pakkeboksar her, fordi vi alt hadde Post i butikk hjå Coop Prix Svelgen! Tilbodet gjeld tydelegvis ikkje her, seier Åsmund Berthelsen, leiar i Botnane og Årebrot grendalag.   

«Pakkeboks gir deg større valgmuligheter og kortere vei til å hente pakker. Nå har vi satt døgnåpne og selvbetjente pakkebokser på 1700 steder i Norge, og framover planlegges det pakkebokser på stadig flere steder», heiter det i eigenreklamen til Posten Norge. Dei har sett ut sjølvbetente pakkeboksar på rundt 1700 stadar i heile Norge og har planar om fleire, heiter det vidare. I praksis er det snakk om postboksar i ulike storleikar som folk kan låse opp med ein kode dei får på mobiltelefonen sin når pakken er levert. Pakkeboksane kostar heller ingenting, står det i reklamen til Posten Norge.

Botnane og Årebrot grendalag såg føre seg ein slik boks på grendahuset i Botnane, for å gjere kvardagslivet enklare for folk som bur og driv verksemd Botnane/Årebrot. Både privatpersonar og næringslivet i området får t.d. delar til diverse reparasjonar gjennom Posten, og i tillegg til den tida det tek med Posten no til dags må dei i tillegg til Svelgen for å hente pakkane. Det er ein time med bil kvar veg frå Årebrot.

«Hyggelig at du ønsker pakkeboks»

Det var prosjektmedarbeidar Kristina Stephansen, i Prosjekt pakkeboks, som svarde på brevet frå leiaren i Botnane og Årebrot grendalag. Ho skriv: «Takk så mye for henvendelsen din vdr pakkeboks fra Posten Norge, så hyggelig at du ønsker pakkeboks. Vi takker for tipset, dette er et område vi dessverre ikke skal utplassere pakkebokser på da vi allerede har Post i butikk hos Coop Prix Svelgen. Ønsker deg en fin dag».

Leiaren for grendalaget svarde at han var skuffa over svaret og håpa at dei kunne sjå på det ein gong til. Han påpeika at det tok tid å hente pakkar i Svelgen, og at ordninga til Posten med pakkeboksar eigna seg godt i område med store avstandar. Men han fekk aldri svar. Slik det ser ut på nettsida til Posten Norge er det i Sogn og Fjordane plassert ein slik pakkeboks i Havreneset i Florø og ein i Hjetlandsbakkane i Høyanger.

Av Magni Øvrebotten 30.03.23.

30. mars 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-03-30 23:16:392023-03-30 23:16:39Pakkeboks gjeld ikkje her
Aktuelt, Arkiv

Enivest informerer om fiberutbygging

 

 

 

Last ned plakaten her:

Plakat til informasjonsmøte fiberutbygging

 

30. mars 2023/av asmund
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 asmund https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png asmund2023-03-30 11:05:552023-04-26 19:35:54Enivest informerer om fiberutbygging
Aktuelt, Arkiv

Telenor snur

Telenor har no varsla at Firda settefiske i Botnane skal få innlagt fiber i bedrifta sitt namn og ikkje i driftsleiar Torbjørn Øvrebotten sitt, slik vi skreiv om på www.Botnane.no 15. mars. Det let seg brått ordne etter at Otto Ullevålseter sende artikkelen vår direkte til konsernsjefen i Telenor, Sigve Brekke. Seks dagar etterpå kom det to karar frå Eltel og la inn fiber til kontoret på Firda settefisk. – Men han som skal kople til utstyret har ikkje vore her enno, seier Torbjørn Øvrebotten. Han vågar ikkje å tru det før han ser det. Det vart gjort 18. april 2023.

Torbjørn Øvrebotten er driftsleiar ved Firda settefisk. No slepp han å få fiber i sitt namn på anlegget.

Dette er siste utviklinga i saka:

Otto Ullevålseter driv saman med familien sin serveringsstaden Ullevålseter i Nordmarka, familien har hatt eigedom i Husefest i 60 år og han har vore leiar i Botnane og Årebrot grendalag. Ullevålseter  er såleis godt kjend med kor vanskeleg det er å få del i nyvinningar og fellesgoder for små bygder som Botnane og Årebrot.

Same dagen, 15 mars, som saka «Kasteball i Telenor» stod på nettsida til grendalaget sende Ullevålseter kopi av saka til konsernsjefen i Telenor, Sigve Brekke. Han takka for beskjed om «ei interessant sak» og lova at han skulle få nokon til å ta tak i ho. Torbjørn Øvrebotten fekk tilsendt kopi av det Otto Ullevålseter hadde sendt Telenor, men etter eitt års runddans med Telenor hadde Øvrebotten små forventningar.

Men 20. mars får Torbjørn Øvrebotten telefon frå ei dame i Telenor Bedrift som fortel at han om eit kvarters tid blir kontakta av ein annan i Telenor for å få orden på dette. – Vi skulle få fiber i Firda settefisk sitt namn. Når eg spurde kvifor det hadde vore så vanskeleg fortalde ho at utbygginga av fiber i Botnane hadde vore eit samarbeid mellom Bremanger kommune og Telenor, og dei hadde prioritert privatkundar framfor bedrifter. Men den forklaringa kjøper eg ikkje, seier Øvrebotten.

Og 15. min. etterpå ringde det ein kar frå Telenor som skulle ordne med å få signert ein avtale om fiber i bedrifta sitt namn. – Det vart signert digitalt og når eg spurde han kvifor dette hadde teke slik tid, og vore så vanskeleg, vedgjekk han at det hadde vore dårleg kontakt mellom Telenor Privat og Telenor Bedrift. Det er også mitt inntrykk, der verka det mest ikkje som det var kontakt i det heile, seier Torbjørn Øvrebotten. Når han spurde kor lang tid det kom til å ta å få inn fiber no held Telenor-mannen på å seie «nokre veker», men tok seg i det og lova at han skulle prøve å framskunde det, sidan dette hadde teke så håplaust lang tid.

– Dagen etterpå kom det to karar frå Eltel (på oppdrag frå Telenor) og la inn fiber på kontoret til Firda settefisk. Men han som skal kople til utstyret har ikkje vore her enno. Vi er spente på kor lang tid det tek, seier Torbjørn Øvrebotten.

Tekst og foto: Magni Øvrebotten 26.03.23.

28. mars 2023/av magni
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 magni https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png magni2023-03-28 10:35:132023-04-26 19:37:12Telenor snur
Aktuelt, Arkiv

Vil ha fleire stjernestopp på Villevika

 

Det vert ikkje fleire stjernestopp eller bestillingsstopp på Villevika for Kystvegespressen frå 2024. Grendalaget har fått brev frå Skyss (Vestland fylkeskommune) om at det vert som no. Det vil seie stjernestopp på Villevika i nordgåande retning om ettermiddagen måndag til fredag. Og om kvelden fredag i sørgåande retning.I helgane vert det stjernestopp (bestilling) i nordgåande i retning mot Smørhamn på laurdagar og mot Måløy sundag ettermiddag.

Grendalaget tok opp saka etter at samferdsleutvalet i Vestland ba  Skyss om å vurdere å ta vekk bestillingsstopp i Leirgulen for å få kortare seglingstid for Kystvegekspressen Måløy- Smørhamn – Florø. Det vart sendt ut notat om dette til Bremanger og Kinn kommune der det vart foreslått endringar. Skyss har no varsla samferdsleutvalet i fylket om at dei ikkje går vidare med denne endringar i rutetabellen, mellom anna med bakgrunn i konsekvensane det ville ha fått for dei lokale forbindelsane mellom Bremanger og Kinn. Mellom anna for stjernestoppane på Villevika.

Grendalaget peika i brev til Skyss på at det også var ynskjeleg med stjernestopp på ruta som går sørover på føremiddagen og er i Florø kl.11.50. Det ville gjere det mogleg for folk å kome til Florø utan å bruke heile dagen. I tillegg ville grendalaget også ha stjernestopp på ruta som Florø kl. 08.30. Det ville mellom anna gjere det mogleg for nokre å kome seg heim etter til dømes nattevakt. Og for verksemder som har oppdrag i Smørhamn/Kalvåg.

Saka ligg no hjå samferdsleutvalet som skal ta endeleg stilling til. Grendalaget vil vende seg til utvalet og be om at politikarane set opp fleire stjernestopp på ruta mellom Måløy og Florø – og på ruta mellom Florø og Smørhamn. Det er ynskje om stjernestopp på alle rutene, både nordover og sørover.

21. mars 2023/av asmund
https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png 0 0 asmund https://botnane.no/wp-content/uploads/2018/05/BÅG-logo-300x84.png asmund2023-03-21 22:18:512023-03-21 22:18:51Vil ha fleire stjernestopp på Villevika
Side 8 av 15«‹678910›»

Kategoriar

  • aktuelt
  • Aktuelt
  • Arkiv
  • historikk
  • Historikk
  • Innlegg
  • News
  • Personal
  • Ukategorisert

Botnane og Årebrot Grendalag

Leiar:

Åsmund Berthelsen
E-post: asmund.berthelsen@icloud.com
Tlf. 93237073

Lik oss på Facebook

© Kopirett - Botnane
  • Link to Facebook
Scroll to top Scroll to top Scroll to top